Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold

Det er en ærlig sak å mislike at finansfolk og arabiske priser kjører racerbåt, men som miljøsak er det ubetydelig. Det er en ærlig sak å mislike at finansfolk og arabiske priser kjører racerbåt, men som miljøsak er det ubetydelig. Foto: Fjeldstad, Knut

Båtbrøl og musefis

Skriv ut artikkel Del på Facebook Del på Twitter
Tips en venn om denne artikkelen
Publisert 15.06.07 07:25

Protestene mot båtrace i Oslofjorden er miljømoralisme på sitt verste.

Del på Facebook

(NA24-KOMMENTAR): Over helgen skal Fylkesmannen ta stilling til en dispensasjonssøknad for båtracet «Class 1 World Offshore Championship» utenfor Oslo 10. til 12. august.

Formelt dreier søknaden seg om dispensasjon fra kravet om støydemping, men miljøvernere har gjort det til en debatt om utslipp av klimagasser.

Arrangørene vil kjøpe klimakvoter for å oppveie utslippene. Men det blidgjør ikke Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund. – Dette er vel også en «sport» mange ikke kan se nytten av, i alle fall gjør ikke vi det, sier han til Dagsavisen, og legger til at båtracet er «uinteressant» og «forkastelig».

Musefis
Det er selvsagt greit at man synes det er unyttig, uinteressant og latterlig at rikinger kjører racerbåt. På samme måte som man gjerne må mislike fotballkamper eller trekkspillfestivaler.

Men når det gjelder klimagasser er båtracet knapt for en musefis å regne.

Sportens norske frontfigur Bjørn Rune Gjelsten sier at hver av de 10-12 båtene vil forbrenne rundt 500 liter bensin på en helg. Det blir totalt 5000-6000 liter. Kritikerne bruker 10.000 liter. Samtidig hevder de at dette utgjør 50 tonn CO2. Men det høres svært høyt ut.

Ifølge Framtiden i våre hender tilsvarer en liter bensin 2,9 kilo CO2-ekvivalenter, og da har man også regnet med energiforbruk gjennom hele produksjonen av bensin. Dermed virker det mer sannsynlig at utslippene blir rundt 30 tonn, hvis man legger kritikernes bensinforbruk til grunn, og 15-18 tonn hvis Gjelstens tall er riktig.

Årlig slippes det ut over 50 millioner tonn klimagasser i Norge. Det betyr at båtracutslippene grovt sett tilsvarer årlig utslipp for to av 4,7 millioner nordmenn.

Ser man på kostnaden ved å kjøpe klimakvoter blir prisen rundt 3.000-5.000 kroner. Ja, kan man innvende, men kvoteprisen er for lav. OK, la oss sette prisen lik forventet kostnad for å rense gasskraftverk i Norge, noe av de dyreste man kan foreta seg av CO2-rensing. Dette vil trolig koste rundt 700 kroner pr. tonn. I så fall blir prisen for båtracets utslipp et sted mellom 11.000 og 20.000 kroner.

Og det er jo ikke alle som synes racet er like uinteressant som Haltbrekken. Basert på tidligere erfaringer kan det godt bli 100.000 som følger med. I så fall blir CO2-kostnaden pr. tilskuer sånn omtrent en tiøring eller to, avhengig av hvor råflott rensing som er alternativet.

Kritikerne forsøker seg også med å inkludere alle tilskuerbåtene for å vise hvor miljøskadelig racet er. Men det er jo en kritikk som like godt kan fremføres mot båtliv generelt. Det gjør jo ingen forskjell for klimaet om man er på fjorden for å se båtrace, fiske eller slikke sol.

Rally bedre?
Bjørn Rune Gjelset peker overfor VG på det merkelige i at man eventuelt skulle vurdere å forby båtracet, samtidig som regjeringen jublet over å få lagt en runde i Rally-VM til Norge i februar. Faktisk var stemningen så høy at statsminister Jens Stoltenberg valgte å kaste glans over rallyrunden heller enn å lytte til sentralbanksjefens tradisjonelle årstale.

Denne rallyrunden slapp ifølge VG ut 189 tonn CO2, altså mye mer enn båtracet.

Valget mellom rally og båtrace kan fremstå som en filleting, men illustrerer hvorfor det er så viktig at politikerne konsentrerer seg om å få satt en pris på globale klimagassutslipp, enten gjennom en avgift eller kvoter.

Alternativet er at politikerne kontinuerlig må synse, styre og velge, ikke bare mellom båtrace og rally, men i en million små og store spørsmål om teknologi, lønnsomhet, betalingsvillighet og så videre.

Setter man en pris på utslippene kan man overlate disse vurderingene til bedrifter og forbrukere. Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

19 år i koma
Avlat i klimadebatten
Forby, forby!
Merkelig kvotehat
Renten biter
De fæle økonomene
Nei til sosialistfilter
Forbuds-Giske mot strømmen
Hvor skal rekordbørsen?
Sverige vil fjerne landbruksstøtten



Annonse

Kommentarer


MittOppdrag.no Få anbud på 1-2-3! Leter du etter kjærligheten? Side2.match.com/
Stikkord fra Nettavisen Bedrift: