• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

(NA24 - KOMMENTAR): La oss se virkeligheten i øynene: Alle tjenester hvor brukerne kan legge inn informasjon uten at den forhåndssensureres vil før eller senere oppleve uønsket publisering.

NA24 Propaganda - landets største medienettsted

Den eneste sikre metoden for å unngå slike ting, er et absolutt krav om at alt må gjennomgås før det legges ut – og selv da vil det skje menneskelige feil.

Registrering, intelligente «ordvaskere», stikkprøver – alt er vel og bra, men ingen av tiltakene gir noen absolutt garanti mot sjikane og injurier.

Om det er bilder fra leserne, en rubrikkannonse, en side på Nettby eller Facebook, eller et leserinnlegg er mindre viktig. Selv om tjenesten er ment til noe annet, kan alle slike muligheter til å laste opp innhold brukes til rasehets, personforfølgelse eller offentliggjøring av private bilder.

Andre debattanter har lagt vekt på ytringsfriheten og på verdien som ligger i at folk flest endelig har fått en debattform som de kan bruke flittig. At meninger brytes, at alle kommer til orde og at også politisk ukorrekte holdninger luftes, må være et gode i et fritt samfunn.

Jeg er således enig med VG Netts Torry Pedersen i den delen av debatten.

Her vil jeg legge mer vekt på det praktiske.

En avismagnat som Rupert Murdoch kjøper MySpace. Han eier altså både Wall Street Journal og en stor community-tjeneste.

Hadde Murdoch også eid en stor, tradisjonell portal, ville selskapet hans åpenbart forsøkt å flytte brukere fra den ene tjenesten til den andre – slik eksempelvis Yahoo eller Startsiden kan gi trafikk til både Nettavisen, Finn og Nettby.

Dermed kan vi innsnevre problemstillingen:

1. Skal norske mediebedrifter utelukkende drive tradisjonelle, redaksjonelle tjenester under tradisjonelt redaktøransvar – les forhåndssensur?

2. Er det i så fall et absolutt krav at alt skal gjennomgås av redaksjonen, og at redaktøren står ansvarlig for alt som ligger på nettstedet?

3. Eller er det akseptabelt at en mediebedrift som VG i tillegg til å drive en nyhetstjeneste, også har brukerdrevne tjenester som Nettby?

4. Og er det i så fall greit at en bruker på den tradisjonelle, redaksjonelle nyhetstjenesten telles sammen med brukerne på den uredigerte, brukerskapte tjenesten?

Etter min mening blir debatten upresis fordi tradisjonelle avisfolk ikke skiller mellom disse fenomenene og klart forstår at de største nettstedene er nettopp nettsteder – og ikke nettaviser.

Skal norske mediebedrifter klare seg i konkurransen, må vi akseptere at VG og Mediehuset Nettavisen får konkurrere på samme arena som våre utenlandske konkurrenter. Da må vi godta at VG integrerer Nettby i sitt nettsted, på samme måte som vi integrerer Biip.no.

De fleste vil se det umulige i at norske mediekonsern skal ha andre spilleregler enn de utenlandske – spesielt når man vet at tjenester som Google og Facebook ville vært helt på toppen i norsk brukerstatistikk, hvis de hadde latt seg telle av TNS Gallup.

Vi konkurrerer om de samme brukerne, og vi konkurrerer om de samme annonsekronene.

I praksis vil få nekte VG Multimedia å ha Nettby, Mediehuset Nettavisen å ha Biip, eller Aftenposten å ha Finns direkte innleggelse av rubrikkannonser.

Min påstand er altså at de fleste vil godta at også norske nettsteder har mulighet for brukerne til selv å publisere innhold – uten forhåndskontroll.

Betyr det så få fall at hvem som helst må finne seg i å bli sjikanert uten at nettredaktørene løfter en finger?

Selvsagt ikke. Det bør være et naturlig krav at nettstedene gjør hyppige stikk-kontroller og innfører registrering og intelligent overvåking for å hindre uønsket publisering.

Men frihet til brukerne gir dem også ansvar. Det er ytreren – altså brukeren – som har ansvar for eventuelle, lovstridige handlinger.

Vi som driver nettstedene må ha ordensregler, omtrent som en kafévert. Driver man det for langt, blir man kastet ut – og eventuelt nektet adgang.

På samme måte som en pubvert forventes å gripe inn når en gjest blir bråkete, så må nettredaktørene gripe inn resolutt og raskt når man blir kjent med uønsket innhold.

Jo bedre tekniske hjelpemidler for å oppdage det, desto bedre. Og et minimum er en enkel metode for andre brukere til å si ifra. De fleste vil også innføre registrering for å ansvarliggjøre brukerne.

På mange måter er dette selvregulerende: Sjikane som ligger bortgjemt og som ikke leses, er heller ikke til stor skade. Når innholdet blir lest av flere, går alarmen hurtig – og da reagerer de fleste store norske nettmedier hurtig.

Som i vår egen sak mot P4s eksprogramleder Madeleine Cederström. Det kun minutter fra vi fikk varsel om ytringene, til de ble fjernet. Svært få Nettavisen-lesere fikk noensinne se ytringene på vårt nettsted.

Den virkelig store spredningen av de ufyselige ytringene mot P4-Madde har faktisk skjedd i redigerte medier, og med Cederström som bidragsyter.

Gunnar Stavrum er sjefredaktør i Mediehuset Nettavisen og styremedlem i NA24.

Tidligere innlegg i debatten:

Utmeldt av medievirkeligheten?
Skriver om drapstrusselen
- Utgivers ansvar
Redaktører må kunne lese
Nettdebattene – et redaktøransvar
Ja til det opplyste enevelde