• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

(NA24 - KOMMENTAR) : Smak på denne spissformuleringen: «Det er prinsipielt ikke noe bedre at intellektuelle og redaktører redigerer medievirkeligheten enn at ayatollaher og diktatorer gjør det».

NA24 Propaganda - landets største medienettsted

Og merk at det står «medievirkeligheten» og ikke «mediene». For dette er i bunn og grunn et spørsmål om mediene skal distansere seg fra medievirkeligheten eller være en del av den.

I gamle dager kom en minimum av ytringer offentligheten for øre. Mennesker med utdanning og posisjon sto for mesteparten. Unntakene ble henvist til avisenes leserbrevspalter, der halvsenile raringer med altfor mye tid og fargerike meninger sto for harmløs underholdning «på vegne av flere». Akkurat som mannen på såpekassa på Egertorget - det gamle Oslos bleke kopi av Londons Hyde Park Corner.

Tore Neset mener det ikke er mulig å monopolisere samfunnsdebatten.

På midten av 90-tallet ble offentligheten plutselig åpnet for alle - akkurat som Berlin-muren noen år før. Det ble - for første gang i historien - en virkelig offentlighet der alle stilte likt.

Det var ikke mulig for de store mediene å monopolisere samfunnsdebatten mer. Like lite som det var mulig å samle den økonomiske mediemakten på samme måte som før. For å starte en avis måtte man i den gamle verden enten være usedvanlig rik eller usedvanlig dum. Og var man ikke dum, så hadde man i hvert fall skaffet seg sugerør i statskassa.

Fra ca. 1995 kunne - i hvert fall teoretisk - NN fra Askim ha like stor ropert som en ærverdig redaktør i en vel forankret stol i Akersgata. I dag ser vi at en hel valgkamp i USA til dels styres av feite, stygge, pizzatyggende og coladrikkende nobodys med formuleringer og oppfatninger som ingen amerikansk journalist eller redaktør vil ta i sin munn. Men som de, feige som de er, skriver om likevel.

Det som gjør meg så opprørt er denne enorme viljen til å tro at medieverdenen fortsatt er som den var for ti år siden. Nettet er ETT medium. Alt er der: Både det lovstridige (som det er politiets oppgave å fjerne), det nyttige, det sanne og den rene lystløgn. Alle er i samme båt, enten man kaller seg VG.no, Dagbladet.no, ITavisen.no eller NA24.no.

Leserne, lytterne og seerne er likevel fortsatt opptatt av avsender. Og legger selvsagt mer vekt på hva en redaktør av et mye lest nettsted måtte mene enn en som viser bakende på YouTube før han setter i gang med en eller annen politisk tirade mot høyere bensinpriser.

Slik er det heldigvis for oss som lever av å formidle meninger og nyheter. Men derfra til å nekte andre å ytre seg uredigert (sannheten er at tidsfaktoren gjør at journalistene i praksis også gjør det - og er like kjapt ute med beklagelsene) er ikke bare en drøy munnfull - det er også en umulighet.

Jeg satt nylig i et forhandlingsmøte der følgende formulering ble foreslått i en lokalavtale:

«Det er bedriftens hensikt å følge norsk lov»

Det ble ledd godt rundt bordet av en slik selvfølgelighet. Men det virker som om både Journalistlagets leder, flere redaktører og en bråte politikere trenger å bruke denne setningen som taleøvelse.

Selvsagt skal vi redaktører gjøre vårt for å stoppe rasisme, personhets, drapstrusler og grov sjikane. Vi har større muligheter til slikt enn det store, anonyme, uredigerte nettet for øvrig.

Men å innføre forhåndsredigering ville med et pennestrøk frata oss den viktige rollen som deltakere og gjøre oss til tilskuere i en medieverden der revolusjonene skjer på daglig basis.

Tore Neset er redaktør i ITavisen.no

Tidligere innlegg i debatten:

31.03.2008 Dag Solberg: Redaktører må kunne lese

02.04.2008 Martine Aurdal: Ja til det opplyste enevelde

04.04.2008 Torry Pedersen: - Utgangspunktet blir galt

07.04.2008 Elin Floberghagen: Nettdebattene – et redaktøransvar

11.04.2008 Madeleine Cederström: Ble drapstruet

Har du et medietips - kontakt NA24 Propaganda