Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
( Crestock.com )
Skjevrekruttering bør motarbeides, skriver Hans Wilhelm Gullestad.
(NA24-Leserinnlegg): Om få år kan tre av fire medlemmer i Kommunikasjonsforeningen være kvinner. Dermed vil kommunikasjonsfaget også kunne fremstå som et typisk kvinneyrke. Den kjønnsmessige skjevrekrutteringen bør settes under debatt - ikke stikkes under en stol.
Fra 2000 til og med 2009 økte medlemstallet i Kommunikasjonsforeningen fra 2.366 til 3.215, det vil si en vekst på 36 prosent. Kvinneandelen i 2000 var 54 prosent og har siden krøpet jevnt og trutt til 63 prosent i fjor. I antall betyr det at foreningen på ni år netto rekrutterte 747 kvinner og 102 menn. Veksten i tallet på kvinnelige medlemmer var dermed 58 prosent, mens antallet menn bare økte ni prosent. Hvis den samme utviklingen fortsetter de neste ni årene, kommer foreningen i 2018 til å ha 71 prosent kvinner og 29 prosent menn. Fem år deretter kommer tre av fire medlemmer til å være kvinner.
Sterk kvinnetrend
Medlemstallet i Kommunikasjonsforeningen har med unntak av i 2005 vist
kontinuerlig vekst siden det første hele driftsåret i 2000. Det er
imponerende. Men vel så bemerkelsesverdig er det at organisasjonen på
relativt kort tid har gått fra å ha tilnærmet lik fordeling mellom kjønnene,
til å få kvinner i klart flertall. Den stadig økende kvinneandelen henger
nøye sammen med sterk tilvekst av kommunikatører i offentlig sektor det
siste tiåret.
Medlemsmassen i Kommunikasjonsforeningen er neppe helt representativ for det totale utvalget praktikere i faget, kanskje først og fremst på grunn av underrepresentasjon fra de tradisjonelt mannstunge PR-byråene. Men det er også mulig at menn i bransjen i mindre grad enn kvinner er opptatt av å delta i nettverk med andre kommunikatører, og ikke spanderer medlemskap i foreningen. Det må likevel kunne antas at det ikke bare i foreningen, men i kommunikasjonsbransjen som sådan, gjør seg gjeldende en sterk kvinnetrend.
Kan få uønskede konsekvenser
Den kjønnsmessige ubalansen i rekrutteringen til faget hittil på 2000-tallet
er en av mange utfordringer for Kommunikasjonsforeningen, og neppe den aller
viktigste. Ved markeringen av foreningens ti års-jubileum i fjor høst tillot
jeg meg likevel å påpeke skjevrekrutteringen og sa at foreningen bør jobbe
for å motvirke den. Ikke fordi kvinner har dårligere forutsetninger for
kommunikasjonsarbeid enn menn, men fordi den kjønnsmessige ubalansen på sikt
kan ha uønskede konsekvenser. Dagens leder, Elin Kleven, er ikke enig. Til
medlemsbladet Kommunikasjon sier hun at skjev kjønnsfordeling ikke har vært
til debatt i foreningen «og bør heller ikke bli det. Begynner man å snakke
om dette som et problem, fester den oppfatningen seg».
Når jeg mener Kommunikasjonsforeningen bør ta grep for å motvirke skjevrekrutteringen, er det fordi konsekvensene kan bli negative både for utøvelsen av kommunikasjonsfaget og for lønnsnivået i bransjen. Det første er viktigst. Min hypotese er at ensidig kjønnsrepresentasjon i de typiske kommunikasjonsmiljøene, det vil si avdelinger i større organisasjoner med to til fire kommunikatører, også kan medføre faglige begrensninger i analyser, strategier og tiltak for virksomhetene. Her som så ofte ellers gir mangfold i sammensetningen av et team grunnlag for bedre løsninger og resultater. Kjønn er på ingen måte den eneste, men likevel en viktig faktor for å sikre nødvendig bredde i et arbeidsmiljø. Det gjelder så vel for kommunikasjonsbransjen som for olje- og gassindustrien som nå viser seg frem i forhold til elever i den videregående skolen. Hensikten med den kampanjen er blant annet å få flere jenter til å velge utdannelse som åpner for en karriere i en sterkt mannsdominert industri.
Pass på lønnsutviklingen
Når det gjelder lønn er det dessverre fortsatt slik at typiske kvinneyrker
normalt betales dårligere enn yrker med kjønnsmessig spredning i
rekrutteringen. Dette kan man håpe blir endret over tid. Jeg tror likevel
både kvinner og menn i kommunikasjonsbransjen vil være tjent med at den
kjønnsmessige ubalansen ikke forsterker seg. Skulle lønnsnivået over tid
falle i forhold til andre profesjoner med høyt utdannet personell, vil det
innebære fare for svekket kvalitet og anseelse. Elin Kleven mener risikoen
for et fallende lønnsnivå kan motvirkes ved at kvinner blir «like
tøffe som menn i lønnsforhandlinger». Hun lover imidlertid at
foreningen skal kartlegge eventuelle lønnsmessige forskjeller mellom kvinner
og menn på samme stillingsnivå i bransjen. Det er en god begynnelse. Jeg vil
også anbefale at lønnsutvikling i forhold til andre sektorer som det for
kommunikatørene er naturlig å sammenligne seg med, blir tatt med i
vurderingen.
Strategi for endring
Dersom man er enige i at den fremskrivning av utviklingen jeg beskrev
innledningsvis bør motvirkes, må man også bruke tid på å analysere
situasjonen og legge strategier for å endre denne. Det handler selvsagt ikke
om å «stenge» kommunikasjonsfaget for kvinner, men å
stimulere flere flinke menn til utdanning og praksis som gjør
kommunikasjonsfaget attraktivt i forhold til andre yrkesveier. De kjappe og
enkle løsningene finnes neppe. Start derfor gjerne med en komité som kan
trekke opp linjer for ønsket utvikling i kommunikasjonsfaget 10 - 20 år frem
i tid, og hvilke konsekvenser målbildet vil ha for hvordan foreningen skal
jobbe med rekruttering til bransjen. Til dette arbeidet trengs det gode
hoder - kvinnelige så vel som mannlige.
Hans Wilhelm Gullestad
Partner i Nor PR og Kommunikasjonsforeningens første leder
Forsikrer seg mot helse-Norge
GUNNAR STAVRUM: