Oppdaget enorme verdier. Det er bare ett problem.

Nye geologiske undersøkelser i Rødehavet avslører at sedimentlagene på havbunnen skjuler enorme verdier i form av edelmetaller, skriver Illustrert Vitenskap.

Det dreier seg om gull, sølv, kobber, sink og kobolt. Bare gullforekomstene på rundt 50 tonn anslås å ha en samlet verdi på svimlende 90 milliarder kroner.

Dykkere og hobbyeventyrere som håper at verdens havbunner er en uoppdaget gullgruve, må imidlertid dempe forhåpningene.

Havbunnen i Rødehavet skal være annerledes enn i resten av verden, ifølge saudiarabiske og tyske forskere ved King Abdulaziz University og Leibniz-Institut für Meereswissenschaften, Universität Kiel.

- Den ligger i en såkalt spredningssone og gjennomskjæres av en enorm sprekk som kontinuerlig fører nytt materiale opp fra jordens indre, skriver Illustrert Vitenskap på sine nettsider.

Med verdier for hundrevis av milliarder av kroner, er det vel bare å sette i gang å hente opp gull og de andre edelmetallene?

Vel, i prinsippet er de bare å hente opp og selge på råvarebørsen. Men det blir ingen enkel sak. Både fordi det ligger et lag av svært salt og varmt vann på bunnen, og fordi metallene også forekommer som mikro-partikler. Derfor må forskerne blant annet utvikle spesielle teknikker som gjør at de kan skille mikropartiklene fra de større partiklene i sedimentet.

Beholdt «museumspynt»
USA har verdens største gullbeholdning med sine vel 8.100 tonn, plassert i hvelv i New York, Colorado og Fort Knox. Dermed sitter verdens største økonomi på gullverdier tilsvarende vel 500 milliarder dollar. Det er mer enn dobbelt så mye som Tysklands reserver, og de har nest mest.

Kriselandene Portugal, Hellas, Spania og Italia sitter alene på gullreserver tilsvarende vel 3.200 tonn.

Til sammenligning består Norges resterende gullreserver, det eneste sentralbanken ikke solgte for noen år siden, av syv barrer til utstillingsformål, som hver veier 12,67 kilo, og 3.500 kilo gullmynter. Disse var med på «gulltransporten» til England ved krigsutbruddet i 1940.

Siden Norge solgte gullet i 2004 for vel 450 dollar per unse har prisen gått til himmels.

Uroen i Europa har medført at investorer i større grad har siktet seg inn på det edle metallet. En unse gull tilsvarer vel 31,1 gram og koster nå 1.623 dollar.

Går motsatt
På lang sikt har gull en tendens til å utvikle seg motsatt vei av verdipapirer som aksjer. 1970-tallet var fantastisk for gull, og prisen ble grovt sett tidoblet. I 1980 lå gullprisen på rundt 400 dollar. Men der lå den også ti år senere. Og ti år etter det igjen, ved tusenårsskiftet, var prisen under 300 dollar.

1980- og 1990-tallet var en fantastisk periode for aksjemarkedet.

Så, siden 2000, er gullprisen igjen i vinden, mens aksjemarkedet, også grovt sett, er uendret, eller endog i minus.

Av de siste fire tiårene, har vi altså hatt to svært gode for gulll, 1970- og 2000-tallet, og to svært dårlige, 1980- og 1990-tall

Likte du denne saken? da kan vi anbefale disse også: