Fondsanalytiker gir deg sine sparetips. Unge sparere bør gripe sjansen.

- Dagens krise er godt nytt for de unge sparerne og dårlig nytt for dem som snart pensjonerer og som eier mye aksjer i sparingen, mener fondsanalytiker Thomas Furuseth i Morningstar.

NA24 iMarkedet – siste fra finansmarkedene

Han mener finanskrisen bør være en ypperlig anledning for å begynne langsiktig sparing, etter at aksjemarkedet har stupt nærmest kontinuerlig de siste månedene.

Må ha realistisk forventning
For Morningstar analyserer han alle mulige typer fond, og rangerer jevnlig de forskjellige fondene.

- Men hva skal man se etter når en skal inn i fond?

- For det første bør man ha en realistisk forventning om hva fondet kan gjøre for deg. Du bør også forstå under hvilke markedsforhold fondet vil gjøre det bra og dårlig. For eksempel så vil aksjefond rammes av det som skjer i realøkonomien, men aksjer kan og vil rammes av både overoptimisme - bobler - og overpessimismen - rabatt på aksjer, sier fondsanalytikeren til NA24.

20-80 prosent aksjer
Han poengterer at også at det innen langsiktig sparing ikke er snakk om «enten eller», når det kommer til banksparing eller fondssparing.

Meld deg på NA24s nyhetsbrev her

- Man kan som hovedregel si at mellom 20 og 80 prosent av investeringsporteføljen kan plasseres i aksjemarkedet, avhengig av investorens sparehorisont og risikotoleranse, sier han.

Resten anbefaler han å plassere i banken eller i rentefond.

- Alt bør ikke plasseres verken i bank eller i aksjer ved langsiktig sparing, da får man stor risiko. For eksempel så har det vært lange perioder hvor rentesparing har gitt negativ realavkastning, sier Furuseth.

Skatt og inflasjon
Det er nemlig slik at lavrisikoinvestorer, som for eksempel setter det meste av kapitalen i rentesparing, står overfor to farlige spøkelser; skatt og inflasjon. Avkastningen i aksjemarkedet rammes på samme måte av kraftige nedturer i perioder, men så er det også slik at høy risiko på sikt ofte gir høyere avkastning.

- Har du en portefølje med høy risiko, så vil du tape mye i turbulens, men det er derfor man på lang sikt vil få høy avkastning, sier Furuseth.

Likevel er det nok mange høyrisikoinvestorer som har kjent det skikkelig på kroppen den siste tiden, så en slik portefølje er definitivt ikke tingen for normale småsparere.

- Viktig med balansert portefølje
- Det er viktig å ha en balansert portefølje med eksponering mot flere faktorer, da for eksempel bankkonto, aksje(fond), statsobligasjoner (rentefond) og eventuelt kredittobligasjoner (rentefond). Da vil porteføljen beskyttes mot de verste svingninger og man unngår å havne i en situasjon hvor man enten ikke takler svingningene psykisk eller finansielt, mener fondsanalytikeren.

Men sparingen bør ikke bare spres på flere steder, men også i tid. For å unngå de psykiske knekkene om ikke timingen er perfekt, anbefales det for aksjefond å gå inn med litt og litt kapital. Det samme gjelder når sparingen skal tas ut.

- Sparesyklusen går gjerne gjennom 3 hovedfaser: akkumulering, overgangsfase og uttaksfase. For pensjonssparing så kan man si at akkumuleringsfasen går fra man starter å jobbe til rundt 50-55 år, så er det en overgangsfase frem til pensjonstilværelsen, så skal uttaksfasen vare livet ut, sier Furuseth.

- Jo lenger, jo bedre
- Hvor lang horisont bør man ha om man går inn som småsparer i aksjefond om dagen?

- Jo lenger horisont jo bedre. Et par perfekte sparemål i dette henseende er pensjonssparing, sparing til barns utdannelse og sparing til udefinerte formål som strekker seg over lang tid.

Denne uken kom tall fra Verdipapirfondenes forening. De forteller at norske privatpersoner positiv nettotegning i aksjefond for femte måned på rad. I februar ble det nettotegnet for 1,4 milliarder kroner i aksjefond.

Nettotegningen var positiv for alle kundegrupper som inngår i Verdipapirfondenes forenings statistikk.

Positive til fremtiden
Norske institusjonskunder nettotegnet aksjefond for 700 millioner kroner, mens privatpersoner nettotegnet aksjefond for 500 millioner kroner

Forrige store boble som sprakk, var dotcomboblen i 2001. Da var det knapt en nordmann som turte å nærme seg aksjemarkedet på noen som helst måte, men nå ser vi visst annerledes på saken.

- Jeg tror nordmenn tok til seg og husker hva som skjedde under dot-com bølgen. Forhåpentligvis så har de skjønt mer av mekanismene i markedene og at man sannsynligvis får høyere avkastning av å investere når alt ser mørkt ut, tror Furuseth.

- Alt handler om å ta kontroll over det som man kan kontrollere, slik som kostnader i sparingen, risikoprofil - tåler du lav, middels eller høy risiko? - på sparingen og selvdisiplin. Markedene får man ikke gjort noe med, og svært få – eller kanskje ingen - klarer å forutsi hva som skjer, sier han til NA24.

Har du et næringslivstips - kontakt NA24

Få de viktigste nyhetene rett på mobilen