Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Hyperinflasjonen i Tyskland etter første verdenskrig viste at obligasjonsinvesteringer ikke var så trygge som mange trodde.
( SCANPIX )
Vil du foretrekke å ha 300.000 kroner i årlig pensjon eller 10.000?
(NA24-KOMMENTAR): I går skrev jeg at oljefondets strategiske plassering av mesteparten av pengene i aksjer er en god idé tross årets brutale børsfall.
Jeg nevnte da at en én krone investert i globale aksjer i 1900, ville gitt rundt 200 kroner i dag, og det er etter at vi har korrigert for inflasjon. Investerte du derimot i obligasjoner, som på kort sikt er mye tryggere, ville du inflasjonsjustert hatt drøyt 6 kroner i dag. Tallene er hentet fra rapporten Global Investment Returns Yearbook 2008, som årlig utarbeides av London Business School (og korrigert av meg for børsfallet i år).
Enorm forskjell
Forskjellen er så stor at det er interessant å se nærmere på tallene.
Det er viktig å merke seg at avkastningen altså er justert for inflasjon. Det bidrar til det store gapet, for inflasjonen tar en større del av (den lavere) avkastningen for obligasjoner enn for aksjer.
Ifølge den siste utgaven av rapporten er realavkastningen fra 1900 til og med 2007 5,8 prosent for aksjer og 1,7 prosent for obligasjoner.
Nå har jo aksjemarkedet falt markant siden nyttår, men det store bildet endres lite. Grovt sett ville kronen man investerte i 1900 altså utgjøre rundt 200 kroner nå (justert for inflasjon), mens kronen man investerte i obligasjoner utgjør drøyt 6 kroner.

Med andre ord: Hvis Norge hadde «funnet oljen» på slutten av 1800-tallet, og valget for oljefondet stod mellom bare aksjer og bare obligasjoner, så ville aksjevalget i dag kunne finansiere rundt 30 ganger så store pensjoner som obligasjonsvalget.
Kan diskuteres
Nå finnes det mange innvendinger mot en slik beregning, som nødvendigvis
må syes sammen av historikk av varierende kvalitet, og som ikke omfatter
alle land. Den aktuelle rapporten omfatter 17 land (deriblant Norge) som
utgjør 85 prosent av verdien på dagens børser.
Men den omfatter for eksempel ikke Argentina, som var et mye viktigere land i 1900 enn nå, eller Russland og Kina. I de to siste landene ville en uheldig aksjeinvestor opplevd å tape alt på grunn av revolusjoner.
Men her er det verdt å merke seg at den samme faren også lurer for «trygge» investeringer i statsobligasjoner eller eiendom. Revolusjonen i Russland nullet utenlandske investeringer i obligasjoner og eiendom også.
Hva er risiko?
Det leder videre til en annen interessant betraktning knyttet til rapportens
avkastningstall. Det er forskjell på kortsiktig og langsiktig risiko. På
kort sikt er risikoen ved å kjøpe statsobligasjoner fra land som Norge,
Tyskland eller USA praktisk talt null, mens risikoen i aksjer er stor.
Men på sikt endrer bildet seg radikalt. Når rapporten bryter avkastning ned på enkeltland, varierer realavkastningen for aksjer fra 2,5 prosent i året i Belgia og Italia til 7,8 prosent i Sverige og 7,9 prosent i Australia. Ingen land var altså i nærheten av å gi negativ avkastning når det gjelder aksjer.
For obligasjoner varierer det fra minus 1,8 prosent i året i Tyskland og Italia, til pluss 2,6 prosent i Sveits og pluss 3,0 prosent i Danmark.
Trygge obligasjoner?
Kriger og hyperinflasjon har i flere tilfeller utradert obligasjonseiere,
også i land hvor tålmodige aksjeeiere har opplevd at verdiene har hentet seg
opp igjen.
Det har faktisk Norge opplevd før. I 1904 opprettet Stortinget Statens Reservefond, som plasserte penger i utenlandske bankinnskudd og «trygge» statsobligasjoner i land som England, Tyskland og Frankrike. I 1925 ble fondet opphevet. Da var halvparten av realverdien borte på grunn av inflasjon.
Også i Japan har obligasjoner gitt en negativ årlig realavkastning på 1,3 prosent siden 1900. Det er interessant, for dette landet trekkes gjerne frem som et skrekkeksempel på risiko i aksjemarkedet. Det pekes på at Nikkei-indeksen i Tokyo nå er under en fjerdedel av nivået på slutten av 1980-tallet.
Det er utvilsomt en fryktelig utvikling, men den historiske avkastningen for japanske aksjer er likevel bedre enn for obligasjoner. Ved sist årsskifte var den årlige realavkastningen for japanske aksjer 4,3 prosent. Den er dårligere nå, men fortsatt ikke i nærheten av negativ, slik altså obligasjonsavkastningen er.
Over tid gir risikable aksjer høyere avkastning enn trygge obligasjoner, og over virkelig lang tid kan man altså diskutere om aksjer egentlig er så mye mer risikable enn obligasjoner.
Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.
Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Fornuftig av oljefondet
Redning med bismak
En seier for skattebetalerne
Oljeras og børsras
Julegave til bøndene
Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.
Økologisk utopi
ARE SLETTAN: