Suksessen Odd Eriksen

Publisert 02.10.06 06:20

Hvorfor får den avgåtte næringsministeren bare kjeft med på reisen når næringslivet går så det suser?

Relaterte saker

En svak minister

(NA24-KOMMENTAR): Fredag ble det kjent at Odd Eriksen (Ap) går av som næringsminister og erstattes av partifellen Dag Terje Andersen.

Både her og der ble det konkludert med at Eriksen har vært en svak og lite synlig næringsminister.

Det er mye mulig. Men hva er suksesskriteriene for en næringsminister? Hvis økonomisk vekst, lav inflasjon, økende lønninger og store overskudd i bedriftene teller med, har Eriksen vært en dundrende suksess. Det er rett og slett svært gode tider for norske bedrifter og deres ansatte.

Det kan derfor ikke være dette som er grunnen til at Eriksen fra mange hold får dumpekarakter.

Savner aktivitet
Grunnen er nok heller at venstresiden i de rødgrønne regjeringspartiene før valget bygget opp voldsomme forventninger til det de liker å kalle en aktiv næringspolitikk, men som heller kan kalles en urettferdig næringspolitikk.

Disse kreftene har det siste året vært offensive med ønsker om inngrep mot enkeltbedrifter, billig kraft til utvalgte deler av næringslivet og statlig oppkjøp for å underlegge kommersielle bedrifter mer politisk kontroll.

Eksempler på hva representanter for denne fløyen har ønsket i det siste er:

- Tvang for å få Statoil og Hydro til å gjøre investeringer i Norge som bedriftene ikke ønsker.
- Tvang for å stanse Telenors salg av Opplysningen 1881 og Satellite Services
- Oppkjøp av aksjer i SAS av hensyn til distriktspolitikk og arbeidsplasser
- Trusler og løfter for å stanse nedleggelsen av Union i Skien
- Trusler om endringer i rammebetingelser fordi Orkla ville selge medievirksomheten til britiske Mecom.

Hvis dette er alternativet, skal vi være sjeleglade for at Eriksen ikke utrettet all verden.

Utenfor allfarvei
Dette er ideer som er fullstendig utenfor de politiske, økonomiske og juridiske hovedstrømningene de siste 20 årene. Både i Norge og internasjonalt har stadig flere, også sosialdemokrater, innsett at overdreven statlig styring og innblanding i næringslivet skader den verdiskapningen som er nødvendig for å finansiere en velferdsstat.

Et eksempel blant mange: På 1970-tallet var inngrep med lønns- og priskontroll utbredt både i Norge og internasjonalt, også når partier på høyresiden satt i regjering. I dag er det knapt noen, verken til høyre eller venstre, som vil finne på å foreslå dette. Man lar i all hovedsak arbeidstagere, arbeidsgivere og forbrukere kommer frem til nivået på priser og lønninger.

Synet på styring kontra marked er grunnleggende endret siden 1970-tallet.

Markedsøkonomisk tull
Når styringsnostalgikere som Arbeiderpartiets Jan Bøhler og Finn Lied i Dagbladet hilser Dag Terje Andersen velkommen som ny næringsminister er det derfor grunn til å bli engstelig. Bøhler tror det blir «mindre problemer» med Andersen, og Lied håper det blir slutt på «dette markedsøkonomiske tullet».

Mener han det markedsøkonomiske tullet som har ført til den strålende økonomiske situasjonen i Norge? Mener han det tullet som har ført til at en stadig større andel av verdens befolkning deltar i det globale handelssamfunnet? Aldri i historien har så mange blitt løftet så raskt ut av dyp fattigdom som de siste årene. Hovedgrunnen er økt utbredelse av markedsøkonomi og frihandel, ikke minst i Kina.

Hvis det er dette «tullet» Andersen skal gå løs på, får vi inderlig håpe han viser seg å være like passiv som Eriksen. Som utaskjæringene sier: If it ain't broke, don't fix it.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Boble i boligmarkedet?
Statlig Airlines Sirkus
Fornuftig innsyn i e-post
Hvor mye er livet verdt?
Enstemmig uklart om gasskraft
Slik starter du ikke blad
Kloke ord fra Stoltenberg
Selg Alt Sammen
Hurra for jobbkutt!
Sekstimersillusjonen