Tjenester

Så enkelt kan du søke forbrukslån

Frp-politiker mener landets dårligste betalere slipper unna kredittsjekk når de søker lån. Krever svar fra regjeringen.

Stortingsrepresentant Jørund Rytman (Frp) raser mot regjeringens boligpolitikk og især forvaltningen av Husbankens Startlån-ordning.

- Det nye kravet om 15 prosent egenkapital har ført til at svært mange nordmenn kun har Husbanken og kommunene å henvende seg til når de vil realisere boligdrømmen. Denne jobben burde vanlige banker ha, sier Rytman til Nettavisen NA24.

Enkelte med null kompetanse
Han peker på at kompetansen blant kommunale saksbehandlerne som behandler startlånsøkander er svært tilfeldig.

- Informasjon jeg har fått fra Oslo kommune viser at disse saksbehandlerne besitter høyst tilfeldig kompetanse - alt fra ingen utdannelse til økonomer. Men det verste er at det er ingen krav om at søkerne kredittsjekkes, sier Rytman.

Ikke krav om kredittsjekk
Stortingsrepresentanten gjorde sine egne undersøkelser og sendte flere spørsmål til en ikke navngitt avdelingssjef i Oslo kommune. I svarene fikk Rytman følgende informsjon:

* Det er ingen krav til kompetanse på de saksbehandlerne som skal gi fullfinansiering til lånetakere. Kompetansenivået varierer fra ingen utdannelse til siviløkonomer og den varierer igjen fra bydel til bydel.

* Det er ingen krav til at alle skal kredittsjekkes. Dette skjer bare sporadisk, og igjen dette varerier fra bydel til bydel

* Det nå er normalt at personer med inntekter på 450-500.000 kroner i årsinntekt som har fått avslag i en privat bank nå søker finansiering i Husbanken/kommunene. Selv husholdninger med langt over én millioner kroner i inntekt må søke hjelp hos Husbanken.

- Én ting er at rødgrønn politikk gjør at selv de med god inntekt blir "sosialklienter". Én annen at regjeringen sørger for at folk flest (uten rike foreldre) må ha hjelp av staten for å få seg bolig. Dette til tross for at vanlige banker ofte vil gi lån, men ikke kan på grunn av 15 -prosent regelen, sier han.

Risikabel politikk
Husbankens startlån skal gi mulighet for boliglån til de som ikke greier å skaffe seg boligfinansiering gjennom det private bankmarkedet.

- Men dette er altså låntakere med høyere risiko for tap enn vanlig, og man burde være ekstra omhyggelig med kredittsjekk. Jeg mener Husbankens lån er ute av kontroll siden de ikke må svare for Finanstilsynet. Dette ser ikke ut til å bekymre finansministeren. Han har kanskje ikke fått med seg parallellen til USA og at vanlige skattebetalere måtte svi for sub-prime-krisen i det amerikanske boligmarkedet, sier Rytman som har sendt et skriftilig spørsmål til kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Dapertementet opplyser overfor Nettavisen NA24 at de ikke kan kommentere saken før svar til Rytman er avgitt,

Oslo kommune har ikke svart på Nettavisen NA24s henvendelse.

Ikke krav om utdannelse
Områdedirektør interessepolitikk i Kommunenes Sentralforbund Helge Eide svarer slik på kritikken fra Rytman:

- Generelt er det slik at lovverket ikke stiller noen formelle kompetansekrav i lovverket til personer som behandler startlån. I og med at det jo er kommunene selv som sitter med hoveddelen av risikoen, ville det uansett vært urimelig om lovverket skulle stilt formelle kompetansekrav. Jeg betviler sterkt at personer som behandler startlån i kommunene har «null kompetanse» eller «tilfeldig kompetanse»- særlig siden realkompetanse jo kan være like verdifull kompetanse som finansiell utdanning, sier Eide.

Han er ikke kjent med at det foreligger noen sentral oversikt som viser hvor vanlig innhenting av kredittopplysninger er ved innvilgelse av startlån i kommunene.

Lave tap
- I og med at startlåntildeling som regel vil være behovsprøvd, vil det være helt vanlig at ligningsdata innhentes i forbindelse med vurderingene, sier han.

Eide peker i tillegg på de svært lave historiske tapstallene på startlån i kommunene landet.

- Selv om disse tallene ikke nødvendigvis gir en fullgod pekepinn på framtidige potensielle tap, taler de i alle fall for at startlåntildelingene har vært mer kontrollerte og ikke så «tilfeldig» som Rytman antyder, sier Eide.

Mener kredittsjekken er god
Direktør Jan Digranes i Bank- og kapitalmarkedsavdelingen i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) er langt fra så bekymret som Rytman.

- Vårt inntrykk er at kommuner flest kredittsjekker lånesøkerne på en god måte, men vi vet også at praksis varierer og at enkelte kommuner mener søkerne tåler en høyere lånebelastning enn det bankene lokalt kommer frem til i sine låneutmålinger, sier Digranes.

Vil ha «klasseskille-evaluering»
Etter at Finanstilsynet innførte retningslinjer om minimum 15 prosent egenkapital ved boligkjøp har imidlertid FNO sett at det «tyter ut» kreditt andre steder.

- Foreldre/ og besteforeldre er betydelig mer på banen, med enten lån, gave elelr forskudd på arv som egenkapital til barnas/barnebarnas boligkjøp. Vi har også hørt om eksempler på bruk av usikret kreditt til å fylle opp egenkapitalkvoten, sier han.

Også FNO ser at Husbankens startlåneordning i økende utstrekning har gått til folk med normalt god betjeningsevne. Dette gjelder for eksempel førstegangskjøpere med trygge, gode jobber, men som mangler egenkapital.

- Vi mener uansett myndighetene snarest bør evaluere egenkapitalkravet i forhold til målsettingen, herunder se om det har fått utilsiktede effekter, for eksempel om det har ført til et uønsket klasseskille i boligmarkedet, sier Digranes.

Subprime på norsk
- Det er på tide at politikerne våkner opp og ser hvor vill denne Husbank-praksisen er, skriver Elin Ørjasæter på sin Nettavisen-blogg.

- De minst betalingsdyktige dyttes utfor gjeldsstupet og skattebetalerne får regningen. Det er en skikkelig tap-tap-situasjon, mener hun.

Langt flere startlån
KS har nylig gjennomført en spørreundersøkelse om behov for og praksis rundt startlån i 22 av de største kommunene.

Konklusjoner fra undersøkelsen viser blant annet:

1. Kommunene har merket en stor pågang i søknader til startlån

2. Kommunene tildeler mer startlån enn før

3. Kommunene har blitt strengere i sin tildelingspraksis

4. Om lag 32 % av kommune sier at lånerammen for startlån i 2012 er for liten

5. Om lag 36 % av kommunene sier at tapsfondet til kommunen er for lite til å dekke eventuelle tap på utlån til startlån