Tjenester

Superkortet du må skaffe deg

- Else Kåss Furuseth har jo den merkelige r-en som jeg har, som følge av familien min.

Ap-prinsessen Anniken Huitfeldt om hvorfor Ap vinner valget, om adelsslekten, om de borgerliges misbruk av 22. juli, kroppsfokuseringen og den «ideelle» TV2-eier.

Kulturminister Anniken Huitfeldt kommer direkte fra sin gamle ungdomsskole.

- Nå har jeg signert på «Wall of Fame» på Nordby Ungdomsskole, sier Anniken Huitfeldt.

Nettavisen NA24s Ole Eikeland møter kulturminister Anniken Huitfeldt til «Det Store Intervjuet».

- Jessheim. Jeg må innrømme at det er første gang jeg er her.

- Er det sant?

- Ja, beklager det. Jeg har ofte kjørt forbi, men aldri stoppet opp, men jeg har jo hørt mye om stedet. Det første jeg tenker på er en helt annen blondine enn deg?

- Ha, ha. Da jeg flyttet tilbake til Jessheim, skulle jeg hente en pizza på den lokale pizzasjappa. Da spurte personen i kassa «Hva er navnet?» Da kommer det fra han som eide stedet: «Du, når du har flyttet til Jessheim, er det to damer du må kunne navnet på. Det er Tanya Hansen og Anniken Huitfeldt», ha, ha.

- Men nå er det kommet en skog av damer. Else Kåss Furuseth og Solveig Kloppen, blant andre, og på herresiden har du jo forfatter Thomas Enger og krimmannen Johnny Brenna.

- Gikk du sammen med Tanya på skolen?

- Hun er mye yngre enn meg, men hun har nok vært en inspirasjon for mange jenter her oppe, da Jessheim er overeksponert blant «Vi Menn-jentene», sier Huitfeldt med et smil.

Logopedforespørsel?

- Og Huitfeldt-effekten uteblir?

- Neida, Tonje Brenna, som er ny politisk rådgiver ved statsministerens kontor, vervet jeg under valgkampen tilbake i 2005.

- Visste du at Else Kåss Furuseth har den merkelig r-en som jeg har, som følge av familien min.

- Nei, fortell?

- Min bror og min søster, som også har r-en, hadde felles dagmamma med bestevennen til Elses bror, som tok r-en vår og ga den videre til Else.

- Det var først på ungdomsskolen at hun fant ut at den var annerledes, da hun ble spurt om hun ville gå til logoped, ler Huitfeldt.

- Har du fått en logopedforespørsel?

- Nei, men det er veldig rart det med dialekter. Mannen min kom fra Bergen til Kløfta da han var liten og skiftet, mens jeg kom fra Sandnes da jeg var nesten seks år, men skiftet ikke.

- Er det bare du og Else som har denne r-en her oppe?

- Ja, ja. Det er i hvert fall ikke mange som har den.

Adelig

- Huitfeldt-navnet er jo ikke noe man forbinder med Jessheim. Det er jo litt mer Frogner over det. Litt sånn Løvenskiold-aktig?

- Mellom Løvenskiold og Huitfeldt, er det en vesensforskjell. Løvenskiold er dansk, men var venner med svenskekongen. Huitfeldt var danskekongens folk, og det var som kjent over og ut i 1814.

- Du er jo adelig?

- Da jeg holdt min første 1. mai-tale, ved rådhuset her på Jessheim, sa mamma at jeg var den første som holdt en slik tale med Huitfeldt-navnet. Det var hun veldig stolt av.

- Jeg kommer fra en splittet familie, med farmor og farfar fra Oslo vest, og mormor og morfar fra Oslo øst.

- Så det er din mor som er fra Jessheim?

- Nei, vi flyttet til hjørnesteinsbedriften her.

- Åhh. Hvilken da?

- Ullersmo landsfengsel, humrer Huitfeldt.

- Så din far jobbet der?

- Ja, fra 1975.

- Men hadde vi fortsatt vært under danskene, hadde du vel vært en hertuginne eller en komtesse eller noe sånt?

Kulturministeren ler før hun svarer:

- Nei, fordi den danske adelen i Norge hadde embetsstillinger og få gods.

- Den ene huitfeldten som ble rik, var han som giftet seg med en Schibsted-datter. Ellers var det ingen penger i familien.

- Hvor langt ute i slekt er dere nå?

- Firemenninger eller noe sånt.

- Nå er det Jens som sitter, ferdig med det

- Du sier at din fars familiegren kommer fra vestkanten, og din mors fra østkanten. Kommer du fra en splittet politisk familie også?

- Jeg trodde da jeg vokste opp, at det var slik at alle var medlem av enten Høyre eller Arbeiderpartiet. Min far var Høyre og min mor Arbeiderpartiet.

- Du er en politisk broiler. Du var AUF-leder, du har i lang tid ledet Arbeiderpartiets kvinnegruppe, du sitter i sentralstyret i Arbeiderpartiet, du er på Stortinget og du har vært minister i over fem år. Jens kommer til å trekke seg en vakker dag. Da er det vel på tide med en kvinnelig leder igjen?

- Jens vil være den lengstsittende sammenhengende statsminister i historien, etter at vi vinner neste valg. Einar Gerhardsen satt jo i 16 år, men kun sammenhengende i 8,5 år, før han gikk av i 1961 på grunn av Kings Bay.

- Men han går av en dag. Det er mye snakk om Giske og Støre som arveprinsene. Vil du være en prinsesse?

- Ha, ha. I mange år har det vært spekulasjoner om hvem som skal overta etter Jens, men jeg er ikke villig til å bidra til den debatten. Nå er det Jens som sitter, ferdig med det.

- Alle visste jo at Jens ønsket å bli Ap-leder og statsminister, lenge før han ble det?

- Ja, men han satte seg ikke selv i avisene.

- Så i mellomtiden får Støre og Giske ha scenen alene?

- Når den tid kommer, at Jens trekker seg, kommer det til å komme mange forslag på bordet. Vi tar debatten da. Erfaringen til nå viser at ikke alle forhåndstips har slått til.

- Ikke kommet langt nok i likestillingskampen

- Stein Erik Hagen, en av norsk næringslivs mektigste menn, sa til Aftenposten etter sitt tredje ekteskapsbrudd var et faktum: «Det var lettere før, da kvinner var husmødre og var hjemme». Hva sier du til det?

- Det er mer gamle holdninger i næringslivet, derfor har det vært ekstra viktig med kjønnskvoteringer akkurat der.

- Det er ikke historisk riktig heller. Det er kun to generasjoner hvor kvinner har vært hjemme. Før det jobbet kvinnene, i hvert fall arbeiderkvinnene.

- Skremmer det deg at det er slike holdninger i næringslivet i dag?

- Norsk næringsliv er mye bedre enn andre land, men det er klart at det er mer gammeldagse holdninger i en sektor hvor det ikke er like mange kvinner som menn som utdannes.

- Næringslivet går glipp av mange av de flinkeste jentene. Det var det vi så i politikken, at da kjønnsstrukturen var gammeldags, gikk man glipp av de talentene som jentene hadde.

- Det er først og fremst et problem for næringslivet selv.

- Likestillingskampen; Har vi kommet langt nok?

- På ingen måte, men vi har kommet veldig langt når det gjelder familiereformer. Da jeg meldte meg inn i AUF tidlig på 1980-tallet, var fødselstallene historisk lave. Kvinner valgte selv å gå ut i arbeidslivet, men det de valgte bort, var barn.

- Valget mellom barn og jobb gikk ikke alltid i barnas favør.

- Det jeg har fått mest skryt for i utlandet, er kvinnepolitikken vår. Det at kvinner kan kombinere barn og jobb.

- Jeg forteller alltid en historie om likestilling når det kommer utenlandske journalister for å intervjue meg: «Her i departementet, hvis klokken er fire, kan en mann reise seg og si at han må hente barn i barnehagen». Det å avbryte en statsråd, og det at en mann henter i barnehagen, er helt uforståelig for journalister fra andre land. Det sier noe om presset i mange tradisjonelle kvinneyrker.

- Men fortsatt gjenstår mye arbeid. Ser du på lokalpolitikken, er det altfor få kvinnelige ordførere, ser du på sykefraværet, er det femti til seksti prosent høyere enn menn og det er nesten femti prosent flere uføre kvinner enn menn.

- Et område hvor det er blitt verre, er fokus på kropp. Det er et paradoks. Kvinner får flere valgmuligheter, men kroppsidealet snevres inn.

- Det har med forbilder å gjøre. Ta meteorologi. Det var ingen jenter som ville studere det, men plutselig kom Siri Kalvig, og nå blomstrer det.

Stilte i langrennssko på bankett

- Det er mange spisse albuer i politikken. Som kvinne, føler du at det har vært ekstra tøft å komme seg opp og frem?

- Hvis jeg snakker med Gros generasjon, har jeg ingenting å klage over.

- Det er kanskje generelt tøft, men nå kom jeg akkurat fra ungdomsskolen min, hvor jeg talte om digital mobbing. Jeg husker det var tøffere på ungdomsskolen, enn å være kvinne i politikken.

- At vi utsettes for mer kritikk, baksnakking og negativt fokus, det er helt åpenbart.

- Men når du stiller i langrennssko på Norges Banks årlige middag. Ber du ikke litt om det selv?

- Det hele begynte i 2005. Jeg var helt ny på Stortinget, og på middagen hos Kongen, bestemte mange av oss at vi skulle gå med bunad. Da stoppet terningkastet av politkere.

- Etter hvert startet de opp igjen og da opplevde jeg å få kritikk for at strømpebuksen var feil. Jeg hadde hatt dårlig tid, hentet barn i barnehagen, lagd fiskepinner, kjørt på svømming, før jeg måtte på en eller annen middag.

- Dagen etter ble det skrevet om strømpebuksen min og det var det bilde av Petter Stordalens kone og meg, hvor de skrev at jeg umulig kunne føle seg vel ved siden av henne.

- Jeg lever et ganske normalt liv. Jeg går ikke til stylist før middag, og jeg kjøper klærne mine selv. Jeg kjemper for at det fortsatt skal være slik for norske politikere.

- Så sier en rekke motejournalister, at vi investerer mye tid og penger i utseende, og da må vi regne med å bli evaluert. Da sier jeg: «det gjør vi ikke».

- Hvis mitt opprør har bidratt til å gjøre utsendepresset mindre, slik at de jentene som kommer frem om 20 år, får det lettere, er jeg fornøyd.

- Jan Thomas - er du redd for han?

- På ingen måte. Det er ikke han som er problemet. Problemet er VG og Dagbladet, de såkalt seriøse avisene, som begynte å følge etter og vurdere oss på samme måte.

Har prioritert familien

- Hvordan er det å være minister og håndtere tre barn?

- Mange sier «Du har en snill mann?». Ingen spør Jonas om han har en snill kone. Men jeg har prioritert beinhardt. Det var tøffest da de var virkelig små, da jeg ble minister og de var kun tre, fire og seks.

- Det må jo ha blitt noen gnisninger med mannen din?

- Jo, men derfor har jeg også bestemt meg for at det er ok å gå med en strømpebukse og vise at jeg ikke er perfekt. Når det er sagt, har jeg prioritert familien og har måttet si nei til mye.

- Lager mannen din like mange middager som deg?

- Jeg er heldig som har en svigerfamilie som bor i nabolaget. Det har vært en god støtte.

- Egmont er en perfekt TV 2-eier

TV 2 fyller 20 år 5. september i år. Det feires med stor gallamiddag og konsert i Bergen, hvor Anniken Huitfeldt vil være til stede.

- Jeg gleder meg. TV 2 har oppnådd mye gjennom de 20 årene.

- Det har kommet en bok nå om TV 2.

- Den skal jeg lese.

- Der står det at det var du som fortalte næringsminister Trond Giske at A-pressen ville selge TV 2-posten. Stemmer det?

- Ja, det stemmer. Jeg ble ringt opp av A-pressen, av Thor Gjermund Eriksen.

- Hva skjedde egentlig i kulissene da A-pressen solgte sin TV 2-post?

- Det kan jeg ikke snakke om. Det jeg mener, er at eierskapsbegrensningene er viktigere enn norsk, kontra, utenlandsk eierskap.

- Nå har danske Egmont alt. Er det bra?

- Egmont er en ideell eier.

- Du mener det, ja?

- Altså, med det mener jeg at de har ideelle formål, men de er en god eier for TV2. Vi hadde selvfølgelig sett en nasjonal eier, men det er det umulig å regulere i eierskapslovgivningen.

- Hvilket norsk selskap kunne egentlig ha kjøpt TV2, med tanke på de eierbegrensingene som fins?

- Det er ikke opp til meg å peke ut, men at vi har flere eiere er som sagt viktigere enn nasjonalt eierskap.

- Lorry. Det har vært en NHO-middag før, det har vært alkohol inne i bildet og du fikk med deg i media, som de fleste, hva som skjedde etterpå. Hvor smart er det av en minister å sitte på restaurant utover natta sammen med personer som Telenors styreformann, som Giske har ansvaret for? Ville du ha gjort det?

- Ja, det ville jeg. Det som er viktig, er når beslutningen fattes, og det skjer ved møtebordet. Det er ingen i regjeringen som vedtar noe på Lorry.

- Men det ble diskutert ting rundt bordet på Lorry, som kanskje burde vært diskutert ved møtebordet?

- Er du sikker på det?

- Jeg ser i hvert fall hvilken mediastorm det fikk, og Norvik måtte jo til slutt gå.

- Jeg var ikke til stede på Lorry, men offisielt ble det ikke sagt ting der, som kun, burde vært sagt rundt et møtebord.

- Gjorde Trond Giske det rette med å sparke Harald Norvik som styreleder i Telenor?

- Ja. Det er en beslutning som hele regjeringen står bak.

Vurderer endringer i pressestøtten

Anniken Huitfeldt har ansvaret for å dele ut den årlige pressestøtten, eller produksjonsstøtten som den heter nå. Sammen med momsfritaket, som avisene får, utgjør dette store summer, nærmere to milliarder kroner årlig.

Tar man med NRK-lisensen på rundt fem milliarder kroner, får norske mediebedrifter rundt syv milliarder kroner i offentlig støtte. Det tilsvarer 1,25 millioner kroner per journalist, ifølge sjefredaktør Gunnar Stavrum. Til sammenligning gir jordbruksstøtten 434.000 per årsverk.

LES GUNNAR STAVRUMS KOMMENTAR: MER TIL JOURNALISTER ENN BØNDER

- VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, de store avisene. Hvorfor har de egentlig momsfritak i dag?

- Det kom jo på slutten av 1960-tallet, med den pressepolitikken man hadde da og det var et nøytralt virkemiddel.

- Jeg vet det, og det var helt sikkert riktig da, men nå?

- Vi må hele tiden se på om det er det rette virkemiddelet. Vi bruker mye penger på det, nærmere 300 millioner kroner i direkte støtte hvert år, og opp mot to milliarder kroner i momsfritak.

- Rene nettaviser får blant annet ingen støtte. Man kjemper om de samme annonsekronene og man kjemper om å få tak i de samme nyhetene. Pressestøtten gir ikke like konkurransevilkår. Er det riktig?

- Det er akkurat de prinsippene vi ser på, når vi nå skal vurdere ny mediestøtte. Dette er viktig. Når man får betalingsløsninger på nett, blir det lettere å sette skille.

- Betalingsløsninger for lokale nettaviser går greit, men for nasjonale nettsteder, vil det bety døden. Så akkurat det hjelper lite for dem?

- Jeg vil gjerne støtte opp om at man finner gode betalingsløsninger på nett. Ser man på musikk, er det stadig større forståelse for at man må betale for digitalt innhold.

- Jeg tror at det går i samme retning for nettaviser.

- Kommer du til å tørre å ta et ordentlig grep med støtten?

- Da jeg ble kulturminister etter sist valg, stilte jeg spørsmålet om det var viktig å få likere vilkår mellom digitale medier og aviser, men da var svaret fra pressen, at det var mye viktigere å beholde dagens regime med nullmoms på papiraviser.

- I vår endret jo dette seg litt, og det har jeg tatt til etterretning.

- Må inn med penger for å få kvalitetsjournalistikk

- Hva er den største utfordingene norsk media står overfor?

- Det er å finne digitale betalingsløsninger, som gjør det mulig å finansiere kvalitetsjournalistikk. Men nå er vi vant med gratis nyheter, så det blir vanskelig å snu.

- Det er ikke nok annonsører i det norske markedet til å finansiere kvalitetsjournalistikk på nettet, så noe må skje.

- Da er vi inne på pressestøtten og momsfritaket igjen?

- Jeg er ikke sikker på at de 1,8 milliardene i momsfritak er den riktige måten å finansiere kvalitetsjournalistikk på i fremtiden, men at vi må inn med penger for å bidra til kvalitetsjournalistikk, er jeg sikker på. Til nå har det vært veldig ulønnsomt å være på nett.

- NRK får jo hele tiden påfyll av penger fra staten. Lisensen blir bare dyrere, og dyrere. Er det riktig overfor TV 2?

- Da jeg ble kulturminister i 2009, så jeg at konkurransen om annonsekronene var stor og at TV2 slet. Da økte lisensen mindre enn den vanligvis har gjort.

- Nå går det jo veldig bra for TV 2, så jeg syns det fungerer veldig bra. TV 2 har ført til et enda bedre NRK, og NRK gjør TV 2 bedre. Konkurransen fungerer.

- Ikke nok OL-medaljer

- Under sommer-OL var det jo nesten kun sport på NRK, i to uker. Burde de som ikke liker sport, få slippe å betale avgiften for de to OL-ukene?

- Ha, ha. Det var mange som så på, da. Håndballfinalen var en av de meste sette programmene i NRKs historie.

- Det jeg liker med sommer-OL, er at det er så mange øvelser som er så avslappende å se på.

- Men det er jo fordi vi nordmenn generelt sett er så dårlige på sommeridretter at det blir lite spennende?

- Men det å sitte på sommeren og se på idretter man ikke kjenner så godt, synes jeg er herlig. Det ble jo likevel noen nervepirrende øyeblikk. Håndballfinalen, og ikke minst fektefinalen. Det var jo helt rått.

- Jeg mistet stemmen under finalen. Helt vilt. Men vi gjorde det ikke godt nok. Er du enig at noe må skje med organiseringen av Olympiatoppen?

- Vi fikk to gull, som var bra, men vi fikk ikke nok medaljer. Man må alltid fornye seg for å bli bedre, og da er debatt viktig.

- Jeg har troen på hvordan det er organisert på nå, men man må ikke glemme at innen friidretten er det ofte snakk om veldig små marginer.

- Tror du ikke at finanskrisen vil bidra til at rike land som Norge vil hevde seg bedre om fire til åtte år?

- Det kan nok stemme, men ser du på fattige land, så er jo mange utøvere der, mye mer sultne enn i de rike landene. Dette er jo alt de har.

- Uhøflig å si hvor bra vi har det

Det er ikke bare idretten innen det norske kulturlivet som nyter godt av de gode økonomiske tidene i Norge.

- Vårt kulturbudsjett øker, noe som ikke skjer i alle land. Når jeg møter kulturministere fra andre land, tør jeg ikke fortelle dem hvor mye mitt budsjett har økt med. Flere har måttet kutte budsjettene sine med over 50 prosent, da blir det nesten uhøflig av meg å fortelle hvor bra vi har det.

- Det gir også resultater. Vi oversetter flere norske bøker enn noengang, norsk musikk står sterkere internasjonalt enn noen gang, det samme gjelder norsk film. Norsk kultur har det veldig bra, og det samme gjelder idretten.

Anniken Huitfeldt føler selv at hun har røsket godt opp i Kultur-Norge, siden hun ble kulturminister etter sist valg i 2009.

- Jeg har vært veldig opptatt av kulturløftet vi har fått til. Selv i oppgangstider er det viktig å være kritisk til pengebruken.

- Siden jeg ble kulturminister har jeg hatt fokus på å gjøre en god del endringer, som jeg har fått litt kritikk for, men som jeg står 100 prosent bak.

- Hva tenker du på da?

- Før hadde vi to statlige organer som ga råd om bibliotekene. Det slo jeg sammen til en.

- Vi fjernet garantiinntekten for kunstnere, som gjorde at det ikke lønte seg å selge kunst, da det var tak for hvor mye man kunne tjene.

- Rikskonsertene utkonkurrerte en del musikere som reiste rundt på egenhånd, så derfor la vi om deres virksomhet.

- Jeg har fått kritikk fra mange hold for dette, men jeg mener alle disse tiltakene har vært viktige.

- Innen musikk, så er det også blitt ett organ, som promoterer norsk musikk i utlandet, «Music Norway».

- Kultursektoren har vært preget av mye dobbeltadministrasjonløp, så det har vært viktig å endre litt på det.

- For deg er kultur viktig, men kun innenfor forsvarlige økonomiske rammer?

- Ja, det første året reiste jeg mye rundt og stilte kritiske spørsmål, for å få oversikt, og mange trodde kulturløftet var over. Men jeg tror det var veldig viktig å gjøre det, slik at vi får en ansvarlig pengebruk innen kultur.

- Viktig med alle fakta på bordet

Kulturministeren var i sin tid leder av AUF, og har mange minner fra Utøya. Hun var også den første ministeren som kom til Sundvolden Hotell, som ble basen for ofrene og familiene etter Utøya-tragedien.

Ett år etter har 22. juli-kommisjonen levert sin knusende rapport, og tonene i pressen er blitt mye tøffere.

- Hvordan har mediedekningen vært? Har norsk presse vært kritisk nok?

- Jeg syns den klarte seg veldig bra. Etterlatte har fortalt meg at utenlandsk presse stod på gårdsplassen og spurte om intervju.

- Jeg husker jeg stod foran Sundvolden, og fotografer stod på langt hold med store telelinser. Ingen av de bildene er publisert i norsk presse. Det er bra.

- Utenlandsk presse, især britisk, var mye mer kritisk med engang. I Norge var tydeligvis ikke norsk presse klare for det. Med 22. juli-kommisjonen er jo virkeligheten en annen, og norsk presse er klar for å ta debatten.

- Øystein Meland måtte gå, han var to uker i jobben før 22. juli, men de som egentlig var ansvarlige har jo allerede stukket. Ingelin Killengren er borte og Knut Storberget har gitt seg. Er det riktig at de slipper unna?

- Jeg synes det viktigste nå er at vi får alle fakta på bordet. Når opposisjonen sier at noen må gå, men ikke helt hvem, er det regjeringsmakt de er på jakt etter - ikke noe annet.

- Så dette er en sak du mener opposisjonen prøver å profittere politisk på. Blant annet er det blitt uttalt at 22. juli ikke ville skjedd hvis det var en borgerlig regjering?

- Jeg håper ikke at de gjør det, men det utspillet vitner om at de prøver å gjøre det.

- Det viktigste i 22. juli-rapporten, er det den sier om kultur og ledelse. Det er det viktig at vi tar på alvor. Vi må erkjenne at ikke alle de utfordringene vi står overfor bare handler om penger, men hvordan vi organiserer oss.

- Jeg har drømmejobben

Får Anniken Huitfeldt det som hun vil, blir hun sittende som kulturminister lenge.

- Jeg har drømmejobben og den kommer jeg til å ha lenge. Vi kommer til å vinne valget.

- Hvordan i huleste skal dere få til det?

- Så du på meningsmålingene for ett år siden, var det vel få som trodde at Obama ville være favoritt til å vinne presidentvalget i USA.

- Det skal bli beintøft for Høyre fremover, når de ikke kan fortsette med to forskjellige budskap på de ulike områdene.

- Høyre må snart begynne å snakke om hva de mener og ikke bare synse om hva andre mener.

Om Anniken Huitfeldt får rett, får vi først svar på neste september.