Tjenester

Superkortet du må skaffe deg

Halvparten av nordmenn mellom 18 og 34 år har kjøpt egen bolig. De yngste må ha hjelp fra foreldre.

Dette fremgår av en ny undersøkelse som Ipsos MMI har gjennomført for DNB.

Med stadig stigende boligpriser og høye krav til egenkapital, er det nærmest umulig for dagens unge å etablere seg i boligmarkedet uten oppsparte midler eller hjelp fra foreldre.

Mange får hjelp
Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, viser til en undersøkelse hvor det fremgår at fire av ti spurte fikk økonomisk hjelp fra foreldre eller andre til å kjøpe egen bolig. Andelen er høyest blant de yngste.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

62 prosent av de i alderen 21 til 25 år har fått økonomisk hjelp, 33 prosent av de mellom 26 til 30 år, og 37 prosent av de i alderen 31 til 34 år. Hele 60 prosent av de unge i Oslo har fått økonomisk hjelp, mot kun 27 prosent på Vestlandet og 31 prosent på Østlandet.

Sandmæl sier at det finnes mange måter for foreldre å hjelpe på, men det avhenger mye av hvor romslig økonomien er.

Usikker fremtid
- Nybakte foreldre vet sjelden hvor god økonomi de kommer til å ha når barna skal ut av redet. Selv om utsiktene er gode, kan uforutsette hendelser inntreffe. Med dagens skilsmissestatistikk kan ingen se bort fra at de selv kan være i ferd med å etablere seg på nytt samtidig som barna skal etablere seg for første gang. Derfor er det viktig at foreldrene sparer til barna fra de er små og at de lærer dem gode sparevaner så snart de er blitt store nok. Og spar i barnets navn! Hvis ikke kan pengene gå med i dragsuget ved en eventuell skilsmisse, sier Sandmæl.

Her er noen tips til foreldre som ønsker å hjelpe barna inn i boligmarkedet:

Skattefri pengegave: Foreldrene kan gi inntil halvparten av folketrygdens grunnbeløp (41.061 kroner) årlig som pengegave, uten at det utløser arveavgift eller spiser av fribeløpet for arv. For begge foreldrene utgjør det til sammen et beløp på 82.122 kroner årlig (G reguleres 1. mai hvert år). Dette kan hjelpe barnet med å bygge opp egenkapital.

Forskudd på arv: Hver av foreldrene kan gi inntil 470.000 i forskudd på arv uten at det utløser arveavgift. Beløpet skal meldes innen en måned til Skatteetaten og tas med i arveoppgjøret.

Studiestøtte: Foreldre kan bidra med økonomisk støtte når barna studerer. Støtten gir ikke arveavgift, så lenge den brukes opp. Pengene kan f.eks brukes til livsopphold og studieutgifter, men ikke til egenkapital ved kjøp av bolig. Støtten må gis periodisk, minst fire ganger i året. Det er ingen grense på beløpet. Studerer barnet i Norge er det ikke krav til innberetning, men det kan være lurt å merke overføringene med «Studiestøtte».

Tilleggssikkerhet i egen bolig: Foreldre kan ta tilleggssikkerhet i sin egen bolig. Men tenk dere godt om. Å være kausjonist vil si at dere er medansvarlig for lånet og må betale om poden ikke leverer f. eks. på grunn av arbeidsledighet eller sykdom. For å sikre beløpet det kausjoneres for, bør låntager forsikre seg mot død og uførhet.

Medlåntaker: Hvis barnet ikke får lånet alene, kan foreldrene stille som medlåntakere. Da er begge parter ansvarlig for gjelden. Eierandelen må tinglyses. Dette er ikke å anbefale som en varig løsning.

Privat lån: Foreldre må inngå en skriftlig avtale om tilbakebetaling. Dere må bruke normrenten, som for tiden er på 2,25 prosent for å unngå arveavgift. Hvis det ikke betales rente, skal fordelen trekkes fra gavebeløpet på halvparten av grunnbeløpet i Folketrygden (1/2 G) som barnet kan få fra hver av foreldrene (se under punktet «Skattefri pengegave»). Lånet skal føres i begges selvangivelse. Legg ved låneavtale som dokumentasjon.