Tjenester

Superkortet du må skaffe deg

- Fortsetter det, blir jeg bekymret, sier Jens Stoltenberg til NA24.

De siste månedene har Norges desidert viktigste handelsvare dundret i bakken.

I løpet av årets tre første måneder var oljeprisen på 701 kroner i snitt. Onsdag koster et fat nordsjøolje vel 565 kroner, tilsvarende et verdifall på vel 20 prosent.

Dette er langt lavere enn hva de rødgrønne har sett for seg at Norge skal tjene på det sorte gullet.

I statsbudsjettet som ble lagt frem i høst forventet regjeringen en oljepris på 575 kroner. Men til tross for eurokrise la finansminister Sigbjørn Johnsen 15. maifrem revidert nasjonalbudsjett for 2012, der han jekket opp prisen med hele 75 kroner til 650 kroner per fat.

Det betyr at for hvert fat Norge nå selger, er inntektene hele 85 kroner, eller 13 prosent, mindre enn hva de rødgrønne anslo for bare litt over én måned siden.

- Jeg er ikke bekymret

Dersom krisen forverres vil altså Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen sitte igjen med en voldsom svarteper.

- Oljeprisen har stupt de siste månedene og er godt under 100 dollar fatet. Bekymrer det deg?

- Jeg vil ikke bruke ord som bekymret. Vi må være forberedt på at oljeprisen svinger, og nå svinger den på et høyt nivå, sier Jens Stoltenberg til NA24.

- Det er ikke slik at Norge er tjent med høyest mulig oljepris uansett, for en for høy oljepris kan også undergrave andre deler av økonomien. Det viktigste er at vi har pensjonsfondet som en buffer. Hele poenget med pensjonsfondet er at svingninger i oljeprisen ikke skal slå inn i norsk økonomi, sier Stoltenberg.

- Går oljeprisen ned reduserer det ikke pengebruken og går oljeprisen opp øker heller ikke pengebruken. Jeg vil ikke bruke ordet bekymret, for det er for negativt for denne type svingninger.

- Det er for tidlig å bli bekymret?

- Ja, men hvis det fortsetter, vil jeg bli bekymret, sier Stoltenberg til NA24.

Kan bli enormt sprik
En kilde sier til NA24 at ryktebørsen i London nå melder om at de store internasjonale meglerhusene snart vil komme med markante kutt i sine oljeprisanslag.

JP Morgan skal angivelig snart melde om kursmål på brentoljen på 85 dollar. Et litt mindre kanadisk meglerhus skal i løpet av de siste dagene ha satt ned sine anslag til 80 dollar.

En som spår nedgang er investor Jan Haudemann-Andersen.

- Generelt er vi svært negative. Depresjonen i store deler av Europa, svekkelsen i USA og vekstfall i Kina. Vi tror inntjeningen skal kraftig ned internasjonalt. Vi tror også oljeprisen og kobber skal falle kraftig, sier Haudemann-Andersen til Dagens Næringsliv.

Og skulle krisen forverre seg markant kan fallet bli enormt.

- Oljeprisen kan gå betydelig lavere. Får man en gresk exit av euroen og en ordentlig eurokrise kan man begynne å se på hva som skjedde under finanskrisen, sa oljeanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea Markets nylig til NA24.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK!

Kan tape milliarder
På det laveste i 2008 kostet oljen mindre enn 40 dollar fatet. Nå handles et fat for 95,71 dollar.

Med 40 dollar fatet og tilnærmet lik dollarkurs som i dag vil det si at Sigbjørn Johnsen kun vil få rundt 240 kroner per fat.

Ser man Johnsens reviderte anslag som viser en netto kontantstrømmen fra petroleumssektoren på 378 milliarder kroner vil et slikt fall være dramatisk.

Skulle mageplasket inntreffe, kan Norge i verste fall tape flere titalls milliarder kroner i forventede inntekter. For å illustrere hvor viktig oljeprisen er for Norge, er Statsbudsjettet på litt over 1.000 milliarder kroner.

Forventer milliarder i strie strømmer
Den netto kontantstrømmen fra petroleumssektoren anslås i revidert til 378 milliarder kroner i 2012, noe som er en oppgang på hele 26 milliarder.

Av inntektene er skatter og avgifter 228 milliarder kroner, statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er på 136 milliarder kroner, utbytte fra Statoil anslås til vel 14 milliarder kroner og i 2013 er statens netto kontantstrøm forventet å være på 370 milliarder kroner.

For å bruke pengene som samler seg opp i Oljefondet har politikerne vedtatt den såkalte handlingsregelen. Den går på at man hvert år kan bruke fondets forventede realavkastning på fire prosent (altså avkastning fratrukket inflasjon) over statsbudsjettet.