Tjenester

Så enkelt kan du søke forbrukslån

Minst 144 norske dommere kan ha brutt loven. Nå skal det avgjøres.

Siden 13. august 1915 har alle norske dommere vært nødt til å signere under på en egenerklæring, kalt dommerforsikring. Denne er fastsatt og lyder:

«Jeg forsikrer at jeg samvittighetsfullt vil opfylle mine plikter som dommer - at jeg vil handle og dømme således som jeg efter loven og for min samvittighet kan forsvare, og hverken av hat eller vennskap, hverken for gunst eller gave eller av annen årsak vike fra rett og rettferdighet.»

Denne forsikringen skal signeres og avgis før man tar sete som dommer, første gang. Man avgir altså forsikring én gang i livet.

Problemet er imidlertid at veldig mange dommere har unnlatt å følge loven, som krever dette.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Torsdag skal Høyesterett i tre timer ta for seg betydningen av dette. Utfallet i denne saken mener mange at kan bli dramatisk, da et av alternativene er at mangel på dommerforsikring kan gi ubetinget opphevelsesgrunn, noe som vil si at de ugyldige.

- En absolutt saksbehandlingsfeil gir krav på ny behandling av den retten som har begått feilen dersom en av partene forlanger det. Ellers er hovedregelen at ankedomstolen, skal vurdere om feilen har hatt betydning for utfallet av saken og bare påby ny behandling hvor den antas å ha hatt det, sier Jon Thorvald Johnsen, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, til NA24.

For sløvheten knyttet til mangelen på slike formaliteter har i mange år vært formiddabel.

- Minst 144 dommere
Hvor mange det gjelder vites ikke, men Domstoladministrasjonen (DA) har selv kommet frem til følgende:

* Per 9.mars 2012 var det minst 144 yrkesaktive dommere som manglet dommerforsikringer - i betydningen av at de aktuelle dommerforsikringene ikke kan gjenfinnes i arkivet.
* 225-250 sivile saker ligger til behandling i lagmannsrettene, der dommeren i tingretten ikke hadde dommerforsikring i arkivet pr 9. mars 2012
* Det tilsvarende tallet for Høyesterett er vanskeligere å fastslå, på grunn av at det er tre fagdommere i hver sak. Men DA vet at det er 73 ankesaker for Høyesterett der administrator i lagmannsrettene manglet forsikring. Antall saker der en av de tre dommerne manglet forsikring vil derfor antakelig være langt høyere.
* Når det gjelder straffesaker, har ikke DA klart å få ut noen tall.

- Tallene fra DA er teoretiske med henhold til tallet for nye behandlinger. Det avhenger av partene om de vil påanke saksbehandlingsfeilen, sier Johnsen.

Det at dommere har brutt norsk lov har ført til stor oppstandelse på grasrotnivå. Og de mener at avgjørelsen torsdag kan gi enorme ringvirkninger.

- Det ser ut til at tusenvis av rettsavgjørelser er ugyldige. Det er naturlig å kontakte partene og høre om de ønsker saken gjenopptatt eller om de aksepterer avgjørelsen til tross for feilen, sier Thomas Kenworthy, leder av den norske Tea Party-bevegelsen, til NA24.

Også Justiskomiteens leder, Per Sandberg, frykter at flere tusen dommer kan bli kjent ugyldig.

- Dette er en meget alvorlig sak. Vi kan ikke leve med en situasjon der 150 dommere mangler dommerforsikringer. Hvis det er riktig at dommer avgitt av en dommer uten dommerforsikring automatisk skal nulles, så har vi en gedigen utfordring, sa Sandberg i mars.

Les mer her: - Uholdbar situasjon

Professor Johnsen påpeker at for store deler av saksbehandligsfeilene skjer det lite.

- Et stort antall feil blir ikke påanket av partene, og dommen blir da stående på tross av feilen enten den har hatt betydning for utfallet eller ikke.

Varsler demonstrasjon
For Tea Party-bevegelsen er imidlertid saken veldig viktig.

- Vår formålsparagraf er å innføre rettstaten i Norge. Det er selvsagt viktig i denne sammenheng at dommerne dømmer uavhengig etter loven. Avgitt ed er nødvednig for å kunne holde dommerne anvarlige for lovstridig dømming. Nordmenn flest er vant med at forsamlinger må være lovlig satt for å være beslutningsdyktige. Dette må selvsagt også gjelde domstoler, sier Kenworthy.

Et sted som sjeldent kobles til sirkus og engasjement er Høyesterett. Torsdag blir det imidlertid annerledes, for nå skal det demonstreres.

- Det er Norsk Organisasjon for Rettferdighet og Menneskerettighet (NORM) Norge som er arrangør. Tea Party-Bevegelsen slutter opp om markeringen og er også representert i et prosessskrift til Høyesterett ført i pennen av Marius Reikerås. Det er totalt 150 som har meldt seg på markeringen via Facebook, hvor mange av disse som stiller gjenstår å se, sier Kenworthy.

Han forklarer hvorfor saken er viktig slik.

- Loven, vedtatt av Stortinget som representerer folket, er klar på at ulovlig sammensatte domstoler skal gis ubetinget virkning som saksbehanlingsfeil. Den utøvende makt ved regjeringsadvokanten har gjennom prosessskriv lagt Høyesterett under press for å sette loven til side, Det er da på sin plass at representanter fra folket møter opp og støtter Høyesterett i at loven må følges.

- Grunnloven og lovverket autoriserer forvaltningen til makt, men inneholder også betingelser for maktutøvelsen. Det kan ikke være slik at forvaltningen bruker retten til makt og ignorerer kontrollmekanismene. Dette må stadfestes i denne saken.

Tilbake til 1800-tallet
Men der Kenworthy vil at avsagte dommer skal bli kjent ugyldige ønsker Domstoladministrasjonen det motsatte.

De begrunner dette med at det på en tilfeldig måte vil ramme et ukjent, men stort antall parter og at hensynet til parter i et poensielt betydelig antall saker derfor taler med tyngde mot en slik konklusjon.

Hvor mange saker avgjørelsen i Høyesterett faktisk vil kunne påvirke er uklart. Kilder NA24 har snakket med sier at sakens utfall kan påvirke alt fra veldig få til veldig mange.

Men med tanke på de enorme ressursene som er lagt ned i det antallet dommer som Domstoladministrasjonen henviser til er det ingen tvil om at dommernes sløvhet til Norges lov kan koste mange millioner kroner.

Kenworthy vil ikke kjempe for at alle dommere faktisk skriver under eden én gang. Han vil at de skal gjøre det hver gang.

- Slik jeg forstår det var avgsigelse av dommerforsikring obligatorisk ved alle rettsaker på 1800-tallet. Jeg synes Stortinget burde gjenninføre denne praksis slik at dommerne hele tiden blir minnet alvoret.