GLEDENS DAG: Mange grunneiere puster lettet ut etter dommen i Strasbourg.
( Finn )
Grunneierne vant tomtefestesaken i Strasbourg
Tjenester
Slik halverte han sykefraværet for de ansatte
Mest lest
- Statoil! Kom dere fortest mulig ut av Russland
Så lønnsomt er det å kjøpe bunad
Siste nytt
mestdelt.no
Få de mest delte nyhetene fra de største avisene i inn- og utland
- Del på Twitter
-
Tips en venn om denne artikkelen
- Send oss ditt tips
Tjenester
Superkortet du må skaffe deg
En seier for eiendomsretten, mener advokatfirmaet Hjort.
Advokatfirmaet Hjort har vunnet frem for sin klient Berit Mogan Lindheim og fem andre grunneiere (bortfestere) etter mange år i rettsapparatet.
Norges Høyesterett konkluderte i 2007 enstemmig i plenum med at tomtefestelovens paragraf 33 ikke krenker Menneskerettskonvensjonen. Grunneierne klaget deretter den norske stat inn for Menneskerettsdomstolen i 2008.
Dommen fra Menneskerettsdomstolen får betydning for ca 300.000 norske tomtefesteavtaler etter hvert som de løper ut og fornyes, skriver Advokatfirmaet Hjort i en pressemelding.
- Må endre loven
– Dommen fra Menneskerettsdomstolen innebærer at en lovendring nå er nødvendig
for å forhindre fremtidige krenkelser og for å gjenopprette en rimelig
økonomisk balanse mellom grunneier og fester ved forlengelse av
festeforhold. Tomtefesteloven paragraf 33 gir i dag 100 prosent av
verdistigningen til fester og intet av verdistigningen til eier av tomten,
sier advokat Sveinung O. Flaaten, partner i Advokatfirmaet Hjort.
Grunneierne har gjort gjeldende at de har krav på en ny festeavgift som står i et rimelig forhold til markedsverdien av tomten eller festeretten.
Eiendomsretten
– Domstolen uttaler at den norske stat nå forventes å sørge for nødvendig
lovendring og ellers ta nødvendige skritt for å sikre etterlevelse av
Menneskerettskonvensjonens bestemmelse om vern av eiendomsrett, sier
Flaaten.
Advokat Flaaten har sammen med sin kollega advokat Gemetchu Hika prosedert saken for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Advokat Flaaten prosederte også en av plenumssakene i Høyesterett for grunneier Berit Mogan Lindheim i 2007.
– Menneskerettsdomstolens dom er ikke mer dramatisk enn at regjeringen Harlem Brundtland i realiteten la det samme til grunn i 1996 som nødvendig beskyttelse av grunneiers eiendomsrett, og da med enstemmig tilslutning i Stortinget, men de rettslige vurderinger fra 1996 ble ignorert da loven i 2004 ble endret på dette punkt, sier advokat Flaaten.
- Jeg er lettet
Årlig mottar Menneskerettsdomstolen i overkant av 60.000 nye saker. Lindheim
and Others v. Norway var i 2011 én av ca. 20 saker som ble valgt ut til
muntlig høring, ifølge advokatfirmaet.
– Jeg er svært lettet over at vi har vunnet frem, sier grunneier Berit Mogan Lindheim. Det har for meg blitt en prinsippsak å oppnå en rimelig balanse mellom grunneiers og festers interesser, og som medlem av Norges Skogeierforbund er jeg også svært godt fornøyd med den støtte jeg har fått derfra, sier hun.
- Et sjokk for oss
- Dommen i Strasbourg er et sjokk for landets 300.000 tomtefestere, sier
styreleder Olaf Solberg Hansen i Tomtefesterforbundet til NTB.
Han forventer at staten anker dommen til EMDs storkammer.
Avgjørelsen kan tvinge Stortinget til å endre tomtefesteloven slik at grunneiere får anledning til å justere festeavgiften opp når gamle kontrakter løper ut og skal fornyes.
- Avgjørelsen kan få enorme konsekvenser for mange av landets tomtefestere. Mange kan bli nødt til å selge boliger og hytter med store tap, sier Solberg Hansen til NTB.
- Del på Twitter
-
Tips en venn om denne artikkelen
- Send oss ditt tips







MARIUS PAUS:
Forført av bilprodusentene
Bilprodusentene bruker concept stores for alt de er verdt for å bygge egen merkevare i de større byene nedover i Europa.