Tjenester

Så enkelt kan du søke forbrukslån

Allerede nå anslår ekspertene hva årets gjennomsnittlige lønnsøkning i Norge ender på. Får DU det du skal ha?

Årets norske lønnsoppgjøret er godt i gang og etter at oppgjøret for konkurranseutsatt eksportindustri (de såkalte frontfagene) er over har flere eksperter sett nærmere på tallene.

Tidligere forsker i SSB Roger Bjørnstad, nå sjeføkonom i Pöyry, sa til Dagens Næringsliv (DN) mandag at oppgjøret i frontfagene sannsynligvis vil gi et dyrere lønnsoppgjøre landet sett under ett enn han tidligere har spådd.

Tipper fire prosent
- Etter at lokale forhandlinger er ferdige vil jeg tippe at resultatet vil havne på cirka fire prosent i kroner og øre. Dette er betydelig i overkant av det jeg hadde gjettet på, sa Bjørnstad til DN.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Sjeføkonom i LO Stein Reegård vil nødig tippe på hva det totale lønnsoppgjøret havner på i år på bakgrunn av oppgjøret i frontfagene.

- Men dersom du spør meg om hva jeg synes om Bjørnstads tips så vil jeg si det ikke er et urimelig anslag, sier Reegård til NA24.

18.120 kroner opp i lønn
I tabellen nederst i saken kan du sjekke hva du bør ha i lønnsøkning dersom fasiten blir slik Bjørnstad spår - nemlig fire prosent.

Som NA24 fortalte i artikkelen «Her er den norske snittlønnen» viser tall fra SSB at gjennomsnittlig årslånn for heltidsstilling i Norge i 2011 var 453.000 kroner. Dersom lønnsoppgjøret i 2012 ender med en vekst på fire prosent skal en person med snittlønn ha 18.120 kroner i lønnsøkning.

Todelt økonomi
Det er imdilertid vanskelig å snakke om gjennomsnittlig lønn i Norge ettersom det er så store forskjeller i lønnsomheten mellom ulike sektorer. Ansatte i oljesektoren kan forvente en vesentlig høyere lønnsvekst takket være at oljesektoren går så det griner.

- En av de største utfordringene norsk økonomi står overfor er at økonomien er todelt. På den ene siden den lønnsomme og voksende oljesektoren, på den andre siden eksportbedrifter utenfor olje og gass. Kostnadsnivået er en stor utfordring. Særlig fordi økonomien er så ulik etter hvilken bransje vi snakker om. De som direkte og indirekte er ansatt i oljebasert industri har gode utsikter; ansatte i annen eksport mye svakere utsikter. Og de som leverer i privat og offentlig tjenesteyting har en halvdårlig situasjon sammenliknet med før finanskrisa, sier Reegård til NA24.