Tjenester

Så enkelt kan du søke forbrukslån

Pengetrykkingen når nye høyder.

I fjor meldte Den europeiske sentralbanken (ESB) at de innførte et historisk tiltak med navnet Long Term Refinancing Operation (LTRO). Denne gir private europeiske banker tilgang til ubegrensede mengder lån til én prosents rente og tre års løpetid.

Dette krisetiltaket som skal hindre bankene i å velte er delt opp i to bolker. De første lånene ble gitt i fjor, mens de siste er tildelt nå.

ESB melder nå at det samlet ble lånt ut 529,53 milliarder euro. Dette er tidenes høyeste nivå noensinne og antallet banker som ville være med var hele 800. .

Ved forrige runde ble 489,191 milliarder euro fordelt etter at 523 banker viste sin interesse. Før onsdagens tildeling var det ventede utfallet på linje med dette, men tallknusernes anslag sprikte voldsomt. Fra 200 til over 1.000 milliarder euro.

Samlet er det dermed lånt ut 1.018 milliarder euro, eller vel 7.500 milliarder kroner til de europeiske bankene.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Må ruge på Hellas
For å få slike lån må bankene stille opp med pant, men også kravene til pantens kvalitet har blitt kuttet, slik at bankene kan få refinansiert seg selv med papirer, som greske og portugisiske statsbligasjoner. Pantet går inn sentralbanken som gir tilbake til ferske euro.

Dette krisetiltaket er med andre ord en indirekte form for pengetrykking der sentralbankens balanse blåses opp.

- Den største faren er i grunnen at dette bekrefter at staten vil redde bankene dersom de tar risiko som slår feil vei, noe som kan skape bobler på sikt. Altså den som tar gevinsten bærer egentlig ikke risikoen, sier Lars H. Mikelsen, analysesjef hos Norcap, til NA24.

Denne gangen har bankene imidlertid ikke hatt mulighet til å bytte inn grekerne. Årsaken skyldes at ratingbyrået Standard & Poor's tidligere i uken kuttet Hellas til «selektiv uteblitt betaling». Dette medførte at ESB kort tid etter fastslo at de ikke lenger kan akseptere gresk gjeld i pant.

Muligheten er dermed til stede for at det er noen banker som nå «brenner inne» med greske statsobligasjoner.

Nekter å navngi
I likhet med den første runden avslører ikke ESB heller denne gangen hvilke banker det er som har bedt om hjelp. Det er noe de overalter til bankene selv å gjøre.

Men en analyse av storbanken Societe Generale peker på at det er banker i de mest kriseutsatte landene som Spania, Italia og Portugal ønsker å få fingrene i så mye som de kan.

På den andre siden finner man store banker som Deutsche, Barclays, Seb og Ubs - som ikke skal ønske å delta.

En årsak til at banker ikke ønsker å delta her kan være frykt for at de blir sitgmatisert og dermed får markedet vendt mot seg.

- Det tror jeg i så fall blir kortvarig. Markedet har en egen evne til å glemme fortiden, og for en bank er det tross alt rasjonelt å låne penger i denne ordningen, sier Mikelsen.

Må hvermansen betale?
Ved å gjennomføre dette krisetiltaket er det et par særdeles viktige ting som ESB håper at vil bli gjennomført.

Det ene er at bankene får styrket egenkapitalen sin, da denne er altfor lav. EU sine stresstester av bankene har av mange blitt avfeid som latterlige, da de tilsynelatende fremstår som mye sterkere enn hva de virkelig er.

Les mer: - Bankene ser mer solide ut enn de er

I tillegg har politikerne etter finanskrisen vedtatt at bankene må styrke kapitalen. Politikerne håper også at bankene vil bruke lånene til å kjøpe opp gjeld til land som Spania og Italia, motta en høyere rente her og putte overskuddet i hvelvene, men også da øke etterspørselen etter disse landenes gjeld slik at rentenivåene faller.

Noe de markert har gjort etter at bankene fikk låne sist. Spesielt har rentene på statslån med kortere løpetid enn tre år, altså innenfor lånerammen på dette tiltaket, falt betydelig.

En annen viktig ting som tiltaket bidrar til er at det kan være med på å forhindre såkalte bankrun. Det vil si at innskytterne blir så redde for at banken skal klare seg at de trekker ut sparepengene sine, noe som igjen vil ramme bankenes egenkapital knallhardt.

Det som imidlertid er spesielt med tiltaket er at eurosonens mektigste land både har avvist alle ønsker om at ESB skal garantere for eurosonelandenes gjeld og alle ønsker om pengetrykking.

Tyskerne har fortsatt resultatet av pengetrykkingen under Weimar-republikken og hyperinflasjonen dette medførte sterkt i minne.

Spørsmålet mange stiller seg nå er om det hele vil kulminere med at det er skattebetalerne som til slutt ender opp med regningen.

- Det er alltid en fare, men det er mer sannsynlig at man vil forsøke å holde verdiene inflaterte på annet vis, gjennom for eksempel nye redningspakker. Og ikke minst at man må plukke opp regningen i fremtiden for annen uvøren låneutmåling, sier Mikelsen.