Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Eldrebølgen koster skjorta. Vil Jens øke skattetrykket, som regjeringen har lovet å holde seg unna?
( Montasje )
Professorer i Bergen har funnet frem kalkulatoren. Tull mener Høyre.
Professorene Alf Erling Risa og Erling Vårdal ved Universitetet i Bergen har gjennomført det de kaller ett generasjonsregnskap for Norge. Ifølge Vårdal og Risa viser tallene at regjeringen bør øke det samlede skattetrykket med opptil 12 prosent for å finansiere eldrebølgen. Det skriver Dagens Næringsliv (DN) onsdag.
Regnskapet summerer hva dagens og fremtidige generasjoner vil bidra med av inntekter og utgifter til staten i årene fremover. Hovedkonklusjonen er at et økende antall eldre som også vil leve lengre betyr kraftig økning i pensjonsutbetalinger og helseutgifter.
Ifølge Risa og Vårdal er verken inntektene fra oljefondet, fremtidige petroleumsinntekter og skatter og avgifter tilstrekkelige for å dekke opp økningen i offentlige utgifter i årene fremover.
17 prosent skatteøkning uten pensjonsreformen
Selv om en skatteøkning trolig sitter langt inne hos politikerne, påpeker
forskerne at skatteregningen ville vært 17 prosent og ikke 12 prosent uten
pensjonsreformen, som trer i kraft neste år.
Flere barn vil heller ikke hjelpe, og ifølge forskerne bidrar høye fødselsrater til å svekke generasjonsbalansen.
- Høy fertilitet innebærer at petroleumsformuen deles på flere. Det er annerledes for land med stor gjeld, der høye fødselstall betyr at det er gjelden som deles på flere, sier Risa til Dagens Næringsliv.
Høyre ser andre løsninger
Finanspolitisk talsmann i Høyre, Jan Tore Sanner, mener det er mulig å unngå
skatteøkninger selv når kostnadene ved eldrebølgen skyter i været.
Forutsetningen er at Høyre får gjennomføre reformer de nærmeste årene.
- Med rødgrønt styre vil skatteøkninger tvinge seg frem, fordi de rødgrønne ikke evner å gjennomføre reformer. For det første må vi skape grunnlag for vekst. Hvis økonomien vokser vil vi kunne bære velferden bedre. For det andre må vi redusere det overadministrerte Norge, sier Sanner til DN.
Forhatte avgifter
NA24 har de siste dagene satt fokus på fordelingen av skatter og avgifter.
Regneeksempler laget av Skattebetalerforeningen viser at folk med lave
inntekter gjerne betaler mer enn 50 prosent av inntekten i totale skatter og
avgifter.
Grunnen er at avgiftene relativt sett tynger mer for den som tjener lite.
Les mer: Så mye betaler du i skatt og avgifter
En spørreundersøkelse viser da også at flere av avgiftene er svært upopulære. Mest forhatt er dokumentavgiften ved boligkjøp, etterfulgt av nybilavgiften, arveavgiften og bensinavgiften.
Les mer: Her er de mest forhatte avgiftene
Hva får du i pensjon?
Fyll ut skjemaet og få gratis og uforpliktende pensjonsrådgivning fra
Forvaltningshuset.