Og, tro det eller ei: Denne vil du sette opp.

Tirsdag viste NA24 hvor stor andel av inntekten som totalt går til skatter og avgifter.

Les mer: Så mye betaler du i skatt og avgifter

Det var da tatt utgangspunkt i fem ulike profiler når det gjelder inntekt, forbruk og andre forhold.

Beregningene var gjort av Skattebetalerforeningen, og de viste at prosenten av inntekt som gikk til skatter og avgifter varierte fra 47 til 59 prosent. Det var ingen klar tendens til at folk med høy inntekt betalte en større andel i skatter og avgifter.

Grunnen til det siste er at forbruksavgifter ofte tar en større andel av inntekten til folk med lave inntekter.

Misliker avgifter
Skattebetalerforeningen har også undersøkt hvilke skatter og avgifter folk mener er for høye eller for lave.

Den siste utgaven av undersøkelsen viser en klar tendens til at visse avgifter er øverst på hat-listen.

Den avgiften aller flest synes er for høy er dokumentavgiften ved boligkjøp. Denne avgiften er på 2,5 prosent av omsetningsverdien. For en bolig til 2 millioner utgjør det for eksempel 50.000 kroner.

Motstanderne kaller gjerne dokumentavgiften en «flytteskatt». I Skattebetalerforeningens undersøkelse er dette den eneste avgiften hvor null prosent svarer at den bør være høyere.

- Dokumentavgiften er en skatt mange støter på. De fleste nordmenn eier egen bolig, og de fleste må jobbe seg trinnvis oppover i størrelse, slik at mange betaler dokumentavgift flere ganger, og store summer i løpet av livet. Dokumentavgiften er dessuten «synlig», sier advokat Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen til NA24.

På de neste plassene på hat-toppen følger nybilavgiften, arveavgiften og bensinavgiften.

- Arveavgiften er lite akseptert i befolkningen. Det er skatt som griper inn i «privatsfæren». De fleste vil jo arve fra sine aller nærmeste. Mange reagerer på at staten krever skatt ved overføring av familiens hus og andre eiendeler som tilhører familie. I tillegg er arveavgiften også en «synlig» skatt – man får giro for betaling tilsendt i posten, påpeker Nilsen.

Tabellen er basert på en spørreundersøkelse foretatt av Synovate MMI for Skattebetalerforeningen. I tabellen har vi for hver skatt eller avgift slått sammen antallet som svarer «altfor lavt» og «noe for lavt». Vi har også slått sammen alle som svarer «altfor høyt» og «noe for høyt». Deretter har vi trukket det andre tallet fra det første. Jo høyere på tabellen, jo større er aksepten for en skatt eller avgift.

Reagerer på eiendomsskatt
Av det som er klassifisert som skatter er eiendomsskatt mest upopulær. Dette er en kommunal skatt som en del kommuner har og andre ikke har. Det kan virke overraskende at så vidt mange mener denne er høy siden en mange ikke berøres av den. For eksempel er det ikke eiendomsskatt i Oslo.

Formuesskatten er også mindre populær enn både ordinær inntektsskatt og toppskatt.

Skatt på kapitalinntekter er det derimot relativt få som reagerer på.

En populær avgift
Helt i motsatt ende av skalaen ligger tobakksavgiften. Denne er det bare 23 prosent som synes er altfor høy eller noe for høy. Til sammenligning er det 29 prosent som synes tobakksavgiften er altfor lav eller noe for lav.

Dette er dermed den eneste avgiften hvor flere svarer for lav enn for høy - noe som neppe er godt nytt for røykernes lommebok.

- Jeg tror definitivt det er lettere å akseptere en avgift man ikke selv berøres av. Holdningen påvirkes av hva man føler på kroppen. Tobakksavgiften er et typisk eksempel, Ikke-røykere vil nok stort sett godta den, sier Nilsen.

Mindre misfornøyde
Bortsett fra når det gjelder tobakksavgiften er det klart flere som mener de ulike skattene og avgiftene er for høye enn at de samme er for lave.

Det er likevel interessant å merke seg at motviljen har svekket seg de senere årene.

Skattebetalerforeningen har fått kartlagt holdningene til skatter og avgifter over flere år. Spørreundersøkelsene er blitt gjort av Synovate MMI og skal være representative på landsbasis. Den siste ble utført i juni i år.

Blant skattene og avgiftene vi er blitt klart mer positive til siden 2006 er den ordinære inntektsskatten, bensinavgiften, merverdiavgift, alkoholavgift og tobakksavgift.

Det har vært små endringer når det gjelder dokumentavgift, arveavgift og skatt på kapitalinntekt.

Nilsen i Skattebetalerforeningen er ikke overrasket over at skatte- og avgiftsvegringen har avtatt.

- Jeg tror hovedårsaken er et stabilt skattenivå, kombinert med betydelig lønnsvekst. Regjeringspartiene har jo fulgt løftene om å holde skattene på 2004-nivå. I samme periode har vi sett en betydelig lønnsvekst, påpeker hun.

Onsdag klokken 11 stiller Skattebetalerforeningen opp i nettmøte på NA24. Send inn dine spørsmål i feltet under kommentarfeltet

---

Hva får du i pensjon?

Fyll ut skjemaet og få gratis og uforpliktende pensjonsrådgivning fra
Forvaltningshuset.

Les mer om Forvaltninghuset her.