Det er neppe hva du tror...

I sommer har sentrale rødgrønne politikere satt skatte- og avgiftsnivået på dagsordenen. Og i forrige uke tok skattedebatten en ny vending da John Fredriksen gjorde det klart at han ble «syk» av norske rammebetingelser.

Men Fredriksen skatter ikke til Norge som person, og hovedvirksomheten hans er shipping, en næring som praktisk talt ikke betaler skatt i Norge.

Så hvem betaler skatter og avgifter? Og hvor mye?

NA24 har bedt Skattebetalerforeningen utarbeide en oversikt over hvor stor andel av inntekten ulike personer i ulike livssituasjoner betaler til det offentlige i skatter og avgifter.

Hovedbildet er at belastningen gjerne ligger i området 50-55 prosent uansett om du tjener mye eller lite. Det er ingen klar tendens til at folk med høy lønn betaler en større andel enn folk med lav lønn.

Se hvor mye du faktisk betaler til staten i tabellen lenger nede i saken.

- Det er et tankekors, sier advokat Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen til NA24.

Selv om skatte- og avgiftsnivået er godt kjent, mener Nilsen det kan være bevisstgjørende å lage en slik oversikt for tydeliggjøre utslagene.

- Jo lavere inntekt, jo større del av inntekten går til avgifter, påpeker hun.

Nilsen påpeker også at undersøkelser viser at folk misliker avgifter i større grad enn de misliker skatt.

Avgifter rammer bredt
Det er selvsagt en tendens til at folk som tjener mye også har høyere forbruk, og dermed betaler mer i avgifter. Men mens skatten på inntekt er progressiv - prosentsatsen øker jo mer du tjener - er ikke det samme tilfelle med avgifter. Moms-satsene er de samme for Kong Salomo som for Jørgen Hattemaker.

En del avgifter utgjør dessuten et fast kronebeløp, for eksempel kringkastingsavgiften og årsavgiften for bil. Slike avgifter betyr lite for folk med romslig økonomi, men er høyst merkbare for den som sitter trangere i det.

Dessuten er det gjerne slik at folk med lave inntekter bruker det aller meste på forbruk, mens folk med høye inntekter i større grad kan sette til side penger til sparing - som dermed ikke blir avgiftsbelagt.

Ikke fasit
Regneeksempler som dem Skattebetalerforeningen har satt opp, vil aldri bli en fasit. De må baseres på en rekke forutsetninger, for eksempel om hvordan forbruket er fordelt på varer og tjenester med ulik avgiftsbelastning.

I tabellen er arbeidsgiveravgift inkludert. Her er det brukt full sats (14,1 prosent), men samtidig må det korrigeres for at arbeidsgiveravgift er fradragsberettiget for bedriften, slik at reell belastning for bedrifter som er i skatteposisjon blir drøyt 10,1 prosent. Vi har også inkludert arbeidsgiveravgiften i grunnlaget skatte- og avgiftsandelen beregnes utfra.

Det er også en del som ikke er med. Vi har for eksempel ikke tatt med kommunal eiendomsskatt, som 299 kommuner i fjor benyttet. Kommunene fikk til sammen 6,5 milliarder i inntekter fra denne skatten.

Derimot har vi tatt med dokumentavgiften, og denne er fordelt på 20 år.

Klikk her for å se forutsetningene Skattebetalerforeningen har brukt for de ulike profilene.

Slik betaler du lite
Hvis du ikke vil betale mer enn halvparten av inntekten din i skatter og avgifter, er det flere ting du kan gjøre:

Tjen lite: Alt annet likt, gir lav inntekt lavere skatte- og avgiftsandel på grunn av progressiviteten i inntektsskatten. Problemet er at den som tjener lite i praksis har en tendens til å forbruke en stor andel av inntekten og dermed rammes hardt av avgifter. Derfor blir neste punkt:

Bruk lite: Jo mindre andel av inntekten etter skatt du forbruker, jo lavere blir avgiftsbelastningen. Det er ikke avgifter på sparing eller nedbetaling av lån. Og apropos lån:

Ta lån: Lån demper skatte- og avgiftsbelastningen på to måter. For det første før du skattefradrag som utgjør 28 prosent av renteutgiftene. For det andre fører renter og avdrag til at det blir mindre penger igjen til forbruk. Du betaler riktignok likevel, men til banken i stedet for til staten.

Bo i distriktene: Arbeidsgiveravgiften varierer fra 14,1 prosent til null, avhengig av hvor sentralt bedriften ligger. En rekke andre sider ved skatte- og avgiftssystemet favoriserer også utkanter. I Finnmark og Troms er skatt på alminnelig inntekt 24,5 prosent, mot 28 prosent i resten av landet, for eksempel. Det samme området byr også på et eget fradrag, Finnmarksfradraget, på 15.000 kroner i skatteklasse 1.

Reis kollektivt: Bilen er en melkeku for staten. Kan familien klare seg med én bil i stedet for to, sparer dere store penger. Enda mer sparer du selvsagt om du dropper hele bilen. En mindre og miljøvennlig bil gir også stor besparelse i forhold til en større og tørstere variant.

Lev sunt: Røyk og alkohol har svært høye avgifter, men også sukker er belastet med en særavgift.

Er skattetrykket i Norge for høyt? Si din mening i kommentarfeltet under

---

Hva får du i pensjon?

Fyll ut skjemaet og få gratis og uforpliktende pensjonsrådgivning fra
Forvaltningshuset.

Les mer om Forvaltninghuset her.