Ny auksjonsform lokker nordmenn til å betale over ti ganger markedsverdi for varene.

Et relativt nytt auksjonskonsept har tatt internett med storm. Varer selges tilsynelatende for en brøkdel av prisen, men selgerne tjener likevel enorme summer.

NA24 - din næringslivsavis

Har du kjøpt noe på en slik auksjon og føler deg lurt? Tips oss!

Lokker med lave priser
Mens de fleste som kjøper varer gjennom internettauksjoner bruker sider som eBay og norske QXL, har en annen type auksjonsnettside økt mye i popularitet. Swoopo, Winnit og Bid Rivals er alle eksempler på sider som baserer seg på det nye konseptet. Sistnevnte har i tillegg opprettet en side på norsk.

Om man ser på prisene varene deres selges for er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor det nye konseptet er så populært. Hvem har ikke for eksempel lyst på en 40 tommers LED TV fra Samsung til kun 327,42 kroner?

Ekstra kostnad
Imidlertid er ikke tilbudene for gode til å være sanne. Det er nemlig en ekstra kostnad ved auksjonene – man må betale for å by.

På Bid Rivals må for eksempel hver person betale 4,5 kroner for hvert bud de legger inn, og kan bare by 9 øre over forrige bud. Dermed er det duket for en auksjonskrig av de sjeldne. Auksjonskonseptet utnytter det som i spillteorien kalles «escalation of commitment», som innebærer at hver av deltagerne i auksjonen stadig har investert mer penger i å vinne, og nødig vil gi seg. Gevinsten av å bruke fem kroner til på å kjøpe en vare til 5 prosent av salgspris virker stor, og det er veldig surt å innse at man har brukt hundrevis eller tusenvis av kroner på å by på en vare man ikke får.

Mens TV-en tilsynelatende kostet 1/36-del av hva siden oppgir som listepris har auksjonsdeltagerne samlet lagt igjen nesten fem tusen kroner mer enn den er verdt, når man legger til prisen av budene.

Betaler mer enn det tidobbelte
Dette er imidlertid et av tilfellene der de som byr har kommet bedre ut, og personen med det vinnende budet tjente sannsynligvis stort på det.

Imidlertid auksjoneres det i skrivende stund bort for eksempel en Macbook Pro til en verdi av 12.490 kroner, der situasjonen er langt verre. Budet ligger for øyeblikket på 2421,36 kroner, hvilket innebærer at budgiverne har lagt inn bud til enorme 121.068 kroner så langt, og auksjonen pågår fortsatt.

For å gjøre konseptet enda mer lønnsomt har auksjonssidene sørget for at tiden som er igjen før budet løper ut økes hver gang det legges inn et nytt bud. Dette skaper et inntrykk av at det er like før budrundene på en rekke utrolig lavt prisede produkter løper ut, mens det i virkeligheten kan være «15 sekunder igjen» av auksjonen i dagevis.

Kan ikke gripe inn
- Vi har fått klager på at de åpenbart tjener fryktelig mye penger på dette, hvis man ser på budhistorikken, men det er ikke noe vi kan gjøre med det, sier Frode Elton Haug, seksjonssjef i Forbrukerombudet, til NA24.

Ombudet har foreløpig ikke vurdert det slik at auksjonssidene opererer med villedende priser når de ikke inkluderer prisen på budene i salgsprisen for varene.

- Underholdningsshopping
Auksjonsselskapene selv forsvarer auksjonskonseptet sitt ved å kalle det «underholdningsshopping».

Ved å argumentere for at auksjonen i seg selv har en egenverdi i form av spenning kan de forsvare at de tjener så mye på geskjeften. Imidlertid får det konseptet til å minne om gambling, noe som har ført til at også Lotteritilsynet har hatt saken oppe til vurdering.

- Det var vanskelig for oss å konkludere om det er lotteri eller ikke. Det er noen elementer av tilfeldighet i det, sier kommunikasjonssjef Rune Timberlid i Lotteritilsynet til NA24, som sier de også har fått inn klager fra nordmenn.

Norske politikere: - Ikke lotteri
Timberlid sier tilsynet tok opp saken med Kulturdepartementet, men at politikerne vurderte auksjonsformen til ikke å falle inn under kategorien lotteri «i lovens forstand». Dermed er det fint lite de kan gjøre med saken.

De to er delt i synet på om en norsk lov ville fått bukt med auksjonssidene uansett.

- Sider som markedsfører seg mot nordmenn skal uansett følge den norske markedsføringsloven, sier Haug til NA24, og viser til at Forbrukerombudet har hatt suksess med å endre på irske Ryanairs markedsføring mot nordmenn.

- Vanskelig i utlandet
I Lotteritilsynet er de mer pessimistiske.

- Ligger det på server i utlandet er det vanskelig å bruke norsk lov uansett, sier Timberlid til NA24.

- Det er mange som har skreddersydde tilbud rettet mot norske kunder, men i den grad det ligger på utenlandske servere er det lite vi får gjort med det, fortsetter han.

Fra før av finnes det utallige eksempler på internettselskap som tilbyr odds-, poker- og kasinoprodukter til norske spillere uten lov fra tilsynet.

Fare for manipulasjon
Auksjonskonseptet er prøvd i Norge før, gjennom nettsiden Hitbid.no. På den norske siden hadde konseptet noen av de dårligste vilkårene på internett. Man kunne kun øke budet med ett øre, og det kostet 15 kroner per bud. Siden ble imidlertid tatt ned etter spekulasjoner om budmanipulasjon. Den er nå oppe igjen på domenet Hitbid.eu, med endrede vilkår.

Om det legges inn falske bud for å drive opp prisene er dette åpenbart ulovlig, og sider med liten sikkerhet for at dette kan rammes av norsk lov. På Hitbid var det for eksempel anonyme brukere og ingen tilgang til å se budhistorikk. Imidlertid er manipulasjon en form for svindel, noe som faller utenfor Forbrukerombudets arbeidsområde.

- Hvis det er manipulert er det en politisak, sier Haug til NA24.

Dårlig innbytterett
Selv om man vinner en auksjon på en slik nettside kan man få ubehagelige overraskelser.

Skulle du være misfornøyd med en vare kjøpt gjennom en slik auksjon og ønsker å få pengene tilbake er du nemlig ille ute. Standard praksis fra sidene er å kun gi igjen pengene fra det vinnende budet, ikke pengene du har brukt på å by. Da det er budene som vanligvis utgjør størsteparten av prisen man har betalt, taper man i praksis store penger på dette.

---

Hva får du i pensjon?

Fyll ut skjemaet og få gratis og uforpliktende pensjonsrådgivning fra
Forvaltningshuset.

Les mer om Forvaltninghuset her.