• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

Selv om den amerikanske økonomien tilsynelatende er i ferd med å bedre seg, er det fortsatt utrolig mange banker som sliter.

NA24 - din næringslivsavis

De seneste makrotallene viser at verdens største økonomi vokste tilsvarende en årlig takt på 3,5 prosent i årets tredje kvartal. Imidlertid måtte tre nye banker stenge dørene også i natt.

De seneste bankkollapsene bringer summen opp i enorme 123 for året som helhet. Ikke på 17 år har så mange banker gått dukken, og til sammenligning gikk det 51 banker som måtte kaste inn håndkleet i perioden 2001-2008 sett under ett.

Dette har strukket the Federal Deposit Insurance Corp, USAs svar på bankenes sikringsfond, til bristepunktet.

Kritisk lav balanse
FDIC garanterer for inntil 250.000 dollar per konto for alle private innskytere i amerikanske banker. Ved siste rapportering i sommer hadde det kun likvider som dekket 0,22 prosent av de totale sikrede innskuddene, og siden den tid har mangfoldige milliarder rullet ut.

De tre seneste kollapsene alene koster fondet rundt én milliard dollar, eller 5,6 milliarder kroner, og drar fondet enda lenger i gal retning av myndighetskravet på likvider som dekker 1,15 prosent av sikrede beløp.

Det enorme antallet kollapser har ført til at banksikringsfondet I slutten av september ba om krisetilskudd for andre gang i år. Forhåndsbetalinger av forsikringspremiene helt frem til slutten av 2012, og en økning i forsikringspremien på tre basispunkter i en åtteårsperiode fra og med 2011 var de drastiske tiltakene de mente måtte til.

Les mer: USAs banksikringsfond trenger likvider

Får hjelp
Forskuddsbetalingene ble vedtatt torsdag kveld denne uken, men pengene vil ikke betales inn før 30 desember i år. Pengene kommer fra bankenes reservebalanser, og de er gitt spesiell dispensasjon til å utgiftsføre betalingen først i de kvartalene den egentlig skulle funnet sted. Totalt 45 milliarder dollar, eller 252 milliarder kroner venter de å få inn.

Skulle sikringsfondet trenge penger før den tid har det tilgang på en nødkredittlinje på 500 milliarder dollar fra det amerikanske finansdepartementet, men bruk av denne ville vært svært lite populært politisk. En slik løsning vil bli fremstilt som om skattebetalerne må ta regningen for bankkrisen, noe som er lite salgbart i amerikanske politikk om dagen.

- Offentligheten burde vita at diskusjonene over de siste månedene aldri har handlet om FDICs evne til å møte forpliktelsene til innskytere, men om hvordan dette skal bli gjort, sier styreformann Sheila C. Bair i en pressemelding på organisasjonens hjemmesider.

Fra før av har FDIC måttet kreve inn en kriseavgift på 5,6 milliarder dollar fra amerikanske banker, tidligere i år. De har også prøvd å beile til private oppkjøpsfond for å finne alternative kilder til kapital.

Les mer: Comeback for oppkjøperne?