Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Bedriftslederne svikter kulturen, viser en undersøkelse. Nationaltheatrets «Fanny og Alexander» går imidlertid for fulle hus med strålende kritikker. Her er Aleksander Rojas Bøckman som Alexander, Bjørn Skagestad som biskop Edvard Vergérus og Kjersti Holmen som Emilie Ekdahl under pressevisningen av Fanny og Alexander.
Foto: Holm, Morten
( Scanpix )
Kultur og næring skulle gå hånd i hånd. Undersøkelse viser nedslående resultater.
I samarbeid med Microsoft Office2007 Publisert 14.11.09 09:53Kun én av fire ledere i store norske bedrifter tror kulturlivets kreativitet kommer til å bli en viktig ressurs for bedriften fremover.
Det er langt færre enn for fire år siden, viser ny studie blant 2.000 norske ledere.
Ikke hånd i hånd
Gjennom de siste årene har det vært snakket varmt om at kunst- og kulturlivets
kreativitet representerer en ressurs for næringslivet, både i lederutvikling
og i utviklingen av nye produkter og tjenester. Men, ifølge en ny,
landsdekkende undersøkelse gjennomført av analysefirmaet Perduco kultur har
gjort blant 2.000 bedriftsledere, ser denne tanken kun i begrenset grad ut
til å deles med lederne i norske bedrifter.
De intervjuede lederne er fordelt over hele Norge, med 100 intervjuer i hvert av fylkene.
Én av fire tror på kulturkraften
Professor Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI gjennomførte en tilsvarende
undersøkelse med det samme utvalget for fire år siden, i 2005, slik at det
er mulig å si noe om en eventuell utvikling over tid. Hun mener resultatene
er nedslående for de som har tro på at kulturlivets rolle kan komme til å
bli en viktigere ressurs for næringslivet.
- Næringslivsledere har et relativt bevisstløst forhold til sitt engasjement i kulturlivet, hevder Gran.
Hele sju av ti bedriftsledere svarer i 2009 at de ikke tror kulturlivets kreativitet kommer til å bli en viktig ressurs for bedriften i fremtiden, mens bare én av fire tror at kulturlivets kreativitet representerer en ressurs for bedriften.
Resultatet fra 2009 er nesten identisk med Grans undersøkelse i 2005 når vi ser det som et gjennomsnitt blant alle som er intervjuet, skriver Handelshøyskolen BI i undersøkelsen.
Størst tilbakefall hos de store
Gran har også brutt ned resultatene på bedriftsstørrelse, og finner at det for
de største bedriftene, de som har mer enn 100 ansatte, har skjedd en markant
endring i løpet av de fire siste årene. For fire år siden trodde mer enn
fire av ti ledere i store bedrifter (45 prosent) på at kulturlivets
kreativitet kunne bli en viktig ressurs for bedriften. Denne andelen har
falt til 28 prosent, litt over én av fire, i 2009.
- Og dette har skjedd hos de bedriftene som har størst erfaring fra både kultursponsing og andre former for samarbeid med kulturlivet, påpeker Gran.
Det er innen hotell- restaurant og reiseliv at vi finner flest som bekjenner seg til troen på kulturlivets kreativitet. Her ser to av tre ledere (66 prosent) på kulturlivets kreativitet som en ressurs for bedriften.
- Det kan ha sammenheng med en satsing i disse næringene på å utvikle opplevelsesbaserte produkter og tjenester for å bli mer attraktive i forhold til turister og besøkende, mener professoren.
Akershus på bunn
Bedriftsledere i våre tre nordligste fylker, Nordland, Troms og Finnmark, har
størst tro på kulturlivets kreativitet som ressurs for bedriftenes
utvikling.
Også det har nok sammenheng med bruken av kulturopplevelser for å tiltrekke seg turister og besøkende.
Helt på bunn i fylkesoversikten finner vi Akershus, der kun 14 prosent av bedriftslederne tror kulturlivets kreativitet kan bli en viktig ressurs for bedriftene.
Samrøre på stranden
ARE SLETTAN: