Helgens G20-møte skuffer kanskje optimistene, men ga viktige signaler.

(NA24-KOMMENTAR): I helgen møttes den såkalte G20-gruppen i Washington. På forhånd varierte forventningene fra kynisk pessimisme til tro på kraftfulle stimulipakker og nye reguleringer av verdens finansmarkeder.

Det var europeerne, spesielt Nicolas Sarkozy, som hadde presset frem møtet, og der i gården var det mye snakk om Bretton Woods 2. Den parallellen var nokså søkt.

Da representanter for 44 allierte land møttes sommeren 1944 på det gedigne Mount Washington Hotel i ferieområdet Bretton Woods i New Hampshire, var det med 1930-tallets depresjon og en pågående verdenskrig som bakteppe.

Det hadde vært lange forberedelser, og delegasjonene var samlet i tre uker for å hamre ut et etterkrigssystem med faste valutakurser og IMF og Verdensbanken som viktige institusjoner.

Helgens møte foregikk i timer i stedet for uker, og bakteppet er tross alt ikke like ille.

Ingen doping
En del vil nok være skuffet over at det ikke kom noen konkret felles plan for å bruke renter og budsjetter til å stimulere økonomien, et mål Storbritannias Gordon Brown hadde flagget tydelig på forhånd.

Ellers er det selvsagt smurt på rundelig med svada i sluttdokumentet. Men det dekker ikke over at det også er reelt viktige ting her.

En større klubb
Det første, og mest åpenbare, er at det nå fokuseres så sterkt på G20-gruppen, som i tillegg til rike, vestlige land (pluss Japan) også omfatter Argentina, Brasil, Kina, India, Indonesia, Mexico, Russland, Saudi-Arabia, Sør-Afrika, Sør-Korea og Tyrkia.

Ikke bare møttes de, tilsynelatende i konstruktive former, i sluttdokumentet gjøres det også klart at disse vekstøkonomiene, og de fattigste utviklingslandene, skal bli bedre representert i de internasjonale organisasjonene, som IMF. Det er utvilsomt fornuftig, men om det blir gjennomført, gjenstår selvsagt å se.

Uansett er det viktig at det internasjonale, økonomiske samarbeidet reflekterer fremveksten av disse nye maktene.

Skal jobbe med reguleringer
Når det gjelder reguleringer av finansmarkedene, var det urealistisk å vente mye konkret, men sluttdokumentet reiser krav om bedre rapportering om komplekse, finansielle instrumenter og av bedriftenes finansielle stilling, samt bedre samsvar mellom belønningssystemer og risiko.

Det varsles skjerpet tilsyn med kredittvurderingsbyråer. Reguleringene skal endres slik at de i større grad bremser svingninger. Det kan for eksempel gjøres ved at kapitalkravene til bankene øker i gode tider for å bygge større buffer mot nedturer av den typen vi har sett nå. Regnskapsstandardene skal gjennomgås, og målet er en global standard, spesielt for komplekse, finansielle instrumenter. Markedene for kredittderivater skal gjøres mer transparente og robuste.

Det skal utarbeides en konkret tiltaksplan innen 31. mars, og et nytt møte skal holdes innen 30. april – og da er som kjent Barack Obama på plass som ny, og dermed mer handlekraftig, president i USA.

Klar støtte til frihandel
Et siste, og viktig poeng, er at landene i klare ordelag understreket sin støtte til frihandelsprinsipper. Her har de kanskje lært av Bretton Woods-møtet, hvor man kunne se tilbake på en ødeleggende handelskrig på 1930-tallet.

Bakgrunnen for denne var nok sammensatt, men mange mener startskuddet gikk da USA i etterkant av børskrakket i 1929 innførte den såkalte Smoot-Hawley-loven, som økte tollsatsene kraftig for å beskytte amerikansk industri. Dette førte selvsagt til mottiltak fra andre land, og bidrog til at verdenshandelen falt med rundt to tredjedeler fra 1929 til 1934.

Denne gangen forplikter G20-landene seg de neste tolv månedene til ikke å sette opp stengsler mot investeringer eller handel med varer og tjenester, innføre nye eksportrestriksjoner eller gjennomføre eksportstøttende tiltak i strid med WTOs regelverk. De forplikter seg også til gjenoppta arbeidet med Doha-forhandlingene om handelsliberalisering, som kjørte seg fast i sommer.

De som ventet en adrenalinsprøyte i finansmarkedene ble sikkert skuffet i helgen. Men både den lange deltagerlisten, den relativt konkrete oppgavelisten om finansregulering og advarslene mot proteksjonisme var viktige signaler.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Jens satte foten ned
På lag med Frp
Hva ville de med SAS?
Amerikansk bilkrasj
Tullete revisorjakt

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

---

Hva får du i pensjon?

Fyll ut skjemaet og få gratis og uforpliktende pensjonsrådgivning fra
Forvaltningshuset.

Les mer om Forvaltninghuset her.