Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold

Langtidsledighet er en stor belastning for mange og fører ofte til uførhet. Langtidsledighet er en stor belastning for mange og fører ofte til uførhet.

Veien til uføretrygd

Skriv ut artikkel Del på Facebook Del på Twitter
Tips en venn om denne artikkelen
Publisert 02.04.07 07:36

En stor andel langtidsledige er fulgt for dårlig opp. Veien til uføretrygd er trolig kort.

Del på Facebook

(NA24-KOMMENTAR): Som NA24 nylig skrev kritiserer Riksrevisjonen oppfølgingen av arbeidsledige hos Aetat (nå en del av NAV). I rapporten fra Riksrevisjonen pekes det spesielt på svak oppfølging av langtidsledige og personer som har vært på attføring.

Kritikken om at det gjøres for lite for å få folk tilbake i jobb blir ekstra belastende siden NAV selv melder om stadig økende mangel på arbeidskraft.

Ifølge Riksrevisjonens rapport, som omhandler andre halvår 2005, ble 44 prosent av langtidsledige ikke fulgt opp i løpet av en tremånedersperiode, slik målsetningen er.

Riksrevisjonen spør om langtidsledige mottakere av dagpenger i tilstrekkelig grad stilles krav til og stimuleres til aktiv jobbsøking. Det pekes også på store fylkesmessige variasjoner, særlig når det gjelder å få innvandrere og personer som har avsluttet attføringsprogram over i jobb.

NAV hevder i et svar både at situasjonen er bedret og at Riksrevisjonen legger til grunn en for snever definisjon av oppfølging.

Bekymringsfull trend
Dette er det vanskelig for en utenforstående å ta stilling til. Uansett peker Riksrevisjonen på noe som kan bidra til en svært bekymringsfull trend: De store gruppene som forsvinner ut av arbeidslivet.

Å stanse denne strømmen må være NAVs soleklare hovedmål. Å formidle jobber til ordinære korttidsledige og betale ut støtte til dem som har krav på det, er lett. Og dessuten blir det jo for tiden stadig færre av dem.

Det vanskelige – men også det viktige – er å unngå at korttidsledige glir inn i passivitet og blir langtidsledige, og deretter går over på uføretrygd. De alle fleste eksperter ser ut til å være enige om at sjansen for å komme i jobb igjen svekkes radikalt jo lenger man står på sidelinjen. For mange svekkes arbeidsevnen ettersom tiden går.

Mye tyder på at dette skjer i altfor stor grad. Det er nå rundt 700.000 nordmenn i arbeidsdyktig alder på ulike trygdeordninger. Den største gruppen er på uføretrygd, og antallet her øker år for år.

Muligheten er nå
Dette er spesielt forstemmende når vi nå har det beste arbeidsmarkedet på årevis. Hvis man ikke klarer å stemme opp for passiviseringen nå, hvordan skal det gå når den neste nedturen kommer og jobbene blir færre?

Dette dreier seg selvsagt ikke bare om hva NAV driver med. Norsk arbeidsliv er preget av et høyt lønnsnivå og store kapitalinvesteringer. Dette stiller høyere krav til kvalifikasjoner enn arbeidslivet i et lavkostnadsland. Utdannelse og kompetanse blir stadig viktigere.

Dessuten har vi et velferdssystem som gjør at incentivene til å komme seg i jobb igjen ikke er så sterke som i mange andre land. I enkelte tilfeller vil trygdemottagere faktisk tape penger på å jobbe. Det er grunn til å tro at dette påvirker antallet uføretrygdede.

Men nettopp av disse grunnene hviler det et spesielt ansvar på NAV for å følge opp og stimulere ledige til å komme seg på banen igjen. I så måte er det ikke betryggende hvis en stor del langtidsledige får for dårlig oppfølging.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Nøytron-Svein og den tomme banken
Norge, det nye Sverige?
Kronen er TV-stjerne i USA
Feite og lure femtiåringer
Erna Solbergs rentekjappis
Norden sett fra Frankrike
Børsjubel for dårlig nytt
Karitas kjoleliv
Hvor viktig er sigarettrulling?
Dårlig idé med Staten Yards



Annonse

Kommentarer


MittOppdrag.no Få anbud på 1-2-3! Leter du etter kjærligheten? Side2.match.com/
Stikkord fra Nettavisen Bedrift: