Størst tekst Større tekst Normal tekst

100.000 arbeidsplasser legges ned i privat sektor i år. Det skal vi være glade for.

Relaterte saker

- Sløser en milliard

Raser over rødgrønt avtalebrudd

Vurderer forbud mot bedriftsslakt

(NA24-KOMMENTAR): I fjor på denne tiden var det klart at vi fikk regjeringsskifte i Norge etter en valgkamp hvor nedleggelsen av Union i Skien hadde vært en hovedsak. Det dreide seg om 380 arbeidsplasser i en bedrift med dårlig lønnsomhet og tvilsom fremtid. De aller fleste fikk seg raskt ny jobb etterpå.

Hvert år blir det nedlagt rundt 100.000 arbeidsplasser i privat sektor i Norge, ifølge NHO. Nedleggelsen av Union utgjorde dermed rundt 4 promille av antallet arbeidsplasser som blir nedlagt i Norge årlig, ifølge NHO. Skjellsordene og ropene om forbud mot «bedriftsslakt» dreide seg altså om en ganske ubetydelig sak.

Spesielt ubetydelig blir det fordi det hvert år blir skapt flere arbeidsplasser enn dem som faller bort i Norge. Dermed øker sysselsettingen og arbeidsledigheten faller. Faktisk er det skapt så mange arbeidsplasser i Norge i det siste at det nå spås lavere sysselsettingsvekst neste år, rett og slett fordi det er så lite ledig arbeidskraft å sysselsette.

Ressurser flyttes
Nedleggelsen av noen arbeidsplasser og opprettelsen av andre sørger dessuten for at ressursene - både arbeid, kunnskap og kapital - flyttes til bransjer og bedrifter hvor avkastningen og fremtidsutsiktene er bedre.

Noen arbeidsplasser blir borte i bransjer hvor markedet krymper, andre blir borte fordi maskiner erstatter muskelkraft. Atter andre blir borte fordi det man trodde var en god forretningsidé slett ikke var det – eller fordi ledelsen var udugelig selv om ideen var god.

Dette er ikke noe å beklage. Vi skal tvert om være glade for at ulønnsomme og kjedelige arbeidsplasser blir borte, og lønnsomme og interessante jobber dukker opp. Vi skal også være glade for at gründere satser på nye ideer, selv om mange av dem går skeis.

Slik omstilling og nyskapning gir grunnlag for høyere lønn, og det gir grunnlag for økte skatteinntekter.

Alternativet er stagnasjon, mindre vekst og – over tid – dårligere lønnsutvikling.

Feil verktøy
Når regjeringen nå forsøker å bli enig med seg selv om hvilke verktøyer den skal putte i verktøykassa til næringsminister Odd Eriksen, bør den glemme de redskapene som bare bidrar til å holde kunstig liv i gårsdagens arbeidsplasser. Dette er reskaper som statlige subsidier (for eksempel billig kraft til deler av industrien), lovgivning for å hindre oppsigelser, inngrep mot bedriftsoppkjøp og politisk overstyring av selskaper hvor staten har eierinteresser.

I stedet bør den se på virkemidler som gjør arbeidstagerne bedre i stand til å få nye jobber, så som utdannelse og hjelp i overgangen mellom jobber, samt tilstrebe at hindringene for å etablere nye arbeidsplasser er minimale.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Sekstimersillusjonen
Dette bør oljefondet eie
Løp når du hører sauebjelle
Osama bin Fiasko
Kastrert av Valla
Fortjent innsidesmell
Europas viktigste politiker
Forskning eller politikk?
Riktig diagnose, tvilsom behandling
Stalin på jordet
Fremmedfrykt i næringslivet
Gjedrems gradestokk
Guru med grums i glasskula
Alt var bedre før
Kraftsosialister i forbrukerforkledning
Privatiser Posten
Det evige eksportmaset
Het sommer i Italia
Bill Clintons «tough love»
Bare noen milliarder til, please!
Børsens mørkemann
Kraftig dårlige forslag