Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Utvidelsen av Hydros smelteverk i Sunndalsøra (bildet) fikk en ubehagelig ekstraregning for norsk industri.
Foto: Norsk Hydro
Store industrisatsinger kan bli skrinlagt dersom Norsk Hydro ikke vinner frem i skattesak.
Flere norske industribedrifter skaper en felles front mot Finansdepartementet og politikerne etter en omstridt praksisendring fra ligningsmyndighetene.
Årsaken er at Norsk Hydro fikk en ekstra skatteregning på mellom 120 og 150 millioner etter utbyggingen av sitt anlegg i Sunndalsøra.
Stridens kjerne er nemlig hvilke avskrivningssatser man skal legge til grunn når man skal investere i et nytt smelteverk. Er selve smelteverkslinjen å anse som en maskin, som da skal ha 20 prosent avskrivningssats, eller som en eiendomsmasse – med mye lavere avskrivning?
Ligningsmyndighetene mener at investeringer i for eksempel ett nytt smelteverksanlegg skal føres i saldogruppe for bygg- og anlegg. Da kan bedriften skrive de ned med mellom fire og fem prosent årlig. Tidligere har praksis vært en nedskrivning i saldogruppen for maskiner, som er på 20 prosent årlig.
Gikk til sak
Norsk Hydro ferdigstilte i 2004 Sunndalsøras fjerde smelteverkslinje, SU-4,
og fikk da beskjed om at avskrivningssatsen på denne var 4 prosent. Hydro
fikk en ekstraregning på 130 millioner kroner, og gikk til sak mot
skattemyndighetene. De vant ikke frem verken i tingretten eller
lagmannsretten og har nå varslet at de anker saken inn for høyesterett.
Blir dommen stående er dette alvorlig, mener flere større norske industribedrifter med Norsk Hydro og Elkem i spissen. Sammen med Norske Skog, Telenor og StatoilHydro har de skrevet et brev til finansminister Kristin Halvorsen der de ber om at praksisendringen blir reversert.
- Vi finner det uheldig at det legges opp til en vesentlig innstramning i beskatningen uten forutgående høring og politisk behandling. Det er i strid med behovet for stabile og forutberegnelige rammevilkår for industrien, skriver flere av de største industrisjefene i et brev til finansdepartementet så tidlig som i 2006.
I fjor sommer fikk de svar, men da ville ikke Finansdepartementet foreta seg noe. De mente at retten hadde kommet til riktig konklusjon, nemlig at klassifiseringen av de investeringer som hadde blitt gjort i Hydros tilfelle var riktig.
- I kulissene
Knut Sunde, som er direktør i Norsk Industri, sier til NA24 at de reagerer på
at det strammes til i kulissene med skjerpet beskatning.
- Dette er en innstramning i avskrivningssatsene, uten at det har vært politisk vurdert eller uten at konsekvensene har vært diskutert. Industrien har fått gradvis dårligere rammebetingelser, sier Sunde.
Han mener at dersom denne praksis står seg i rettsapparatet vil det føre til innskjerping av en kritisk og viktig type investeringer.
- Dette er de tyngste investeringer i den mest langsiktige industrien vi har. Dette bremser investeringsviljen til de viktigste selskapene. De får vesentlig bedre skattemessig behandling i andre land. Dette er investeringer som er skjøre, men nødvendige. Denne type industri må foreta tunge investeringer i industri og teknologi for å videreføre bedriftene i Norge, sier Sunde.
Han mener at regjeringen må svare på om dette er en tilsiktet politikk.
- Dette må ut i det åpne rom. Er det en bevisst politikk så må regjeringen svare for det i det åpne rom, sier Sunde til NA24.
Brudd på forutsigbarheten
I Norsk Hydro mener de at dersom dommen blir stående, og dersom det ikke
kommer noen nye signaler fra regjeringen, så er det et brudd på
forutsigbarheten i sine rammebetingelser.
- Forutsigbare rammebetingelser er grunnleggende for enhver investeringsbeslutning. Slik er det også for Hydro i Norge, og dersom denne dommen blir stående opplever vi at det utgjør et brudd på forutsigbarheten i våre rammebetingelser. Det er ingen fremtidige investeringsbeslutninger som står og faller på utfallet av denne saken alene, men den inngår i en helhetsvurdering sammen med mange andre elementer, skriver Tone K. Dahle, informasjonssjef i Hydro i en e-post til NA24.
Mandag var NA24 i kontakt med Finansdepartementet. De kunne av praktiske hensyn ikke kommentere saken før tirsdag. NA24 vil følge opp saken.