Størst tekst Større tekst Normal tekst

Mange har et rosenrødt bilde av planøkonomi og lavrentepolitikk.

(NA24-KOMMENTAR): NRK- og forlagsveteranen Andreas Skartveit hadde denne uken en kronikk i Dagbladet om renteoppgang og konjunktursvingninger. Skartveit pekte på nylig avdøde Odd Aukrust som representant for en generasjon økonomer som mente at økonomien kunne styres.

«Odd Aukrust er død. Han var ein statistikar og reknemeister. Men først og fremst var han av dei fremste representantane for ein økonomgenerasjon som meinte at økonomien kunne styrast. Dei utvikla nasjonalbudsjettet som eit totaloversyn over norsk økonomi. Og dei utvikla modellar for konjunkturstyring og ansvarlege lønnsoppgjer. Mennesketanken kunne gripe økonomien og halde han fast og leie han på trygge vegar. Den tida var over då økonomiske kriser kom som brølande hauststormar og la landet øyde framfor augo på eit hjelpelaust folk,» skriver Skartveit, og fortsetter:

«No er dei nesten alle borte. Og tankane er døde. Konjunkturane herjar som dei gamle hauststormane, med finanskriser, balstyrige råvaremarknader og bobler av ulike slag.»

Skartveit ser også ut til å lengte tilbake til etterkrigstidens rentepolitikk:

«Renta er tradisjonelt eit viktig økonomisk styringsmiddel, etterkrigsøkonomane hadde greie synspunkt på det. Vi hadde lågrente lenge. No blir ein renteauke utløyst av krefter ingen sentralbanksjef eller finansminister har makt over. Desse maktmenneska er reduserte til tenarar for noko som liknar naturkrefter.»

Stemmer ikke
Skartveit er en dyktig ordsmed, men som økonomisk analytiker er han ikke like overbevisende. Det grunnleggende premisset hans – at konjunkturene nå svinger mer enn før – er særdeles diskutabelt, selv om det virker som mange tror det samme som Skartveit.

Faktisk har trenden i de aller fleste land vært den stikk motsatte. De siste 20 årene har konjunkturene svingt mindre. Blant økonomer har fenomenet endog fått sitt eget navn: «The Great Moderation», som for eksempel omtales her.

Selv om vi har opplevd store sjokk, ikke minst i finansmarkedene, har veksten i verdensøkonomien vært overraskende stabil.

Det diskuteres hva som førte til denne endringen, og om den er varig eller mer tilfeldig. Noen mener næringslivet fungerer bedre, for eksempel når det gjelder bruk av informasjonsteknologi, logistikk og lagerstyring. Andre har pekt på mer innovative finansielle tjenester, selv om dette synspunktet nok har fått mindre oppslutning etter det siste årets subprime-krise.

Mange mener også at i alle fall en del av æren må gå til sentralbankenes rentepolitikk, som nå i stor grad er rettet inn mot å holde prisveksten lav og stabil. Som Skartveit skriver har det ikke alltid vært slik.

Lav rente, høy prisvekst
Frem til 1980-tallet ble renten i Norge bevisst holdt lavt. Dermed unngikk låntakere å få rentesjokk. Men politikken førte også til store problemer. For det første måtte de unaturlig billige lånene rasjoneres. Etterspørselen etter lån var konstant større enn tilbudet.

Mens rentenivået ble holdt nede, forsøkte man å jevne ut konjunkturene med statsbudsjettet, den såkalte «motkonjunkturpolitikken». Men etter hvert viste det seg at det var langt lettere å gi gass i dårlige tider (øke statens pengebruk og gi skattelette) enn å bremse i gode. Dette skapte et tiltagende inflasjonsproblem og en inngrodd tro på høy prisvekst også i fremtiden, noe som igjen førte til at arbeidstagerne fremmet svært høye lønnskrav som kompensasjon.

Høy inflasjon og lav rente bidrog også til at man tjente penger på å ta mest mulig lån. Bare idioter sparte penger.

Skartveits nostalgiske blikk på denne perioden må være sløret av alle årene som er gått. De fleste vil si at denne politikken spilte fallitt på 1970-tallet, og det toppet seg da Odvar Nordlis regjering måtte innføre generell pris- og lønnsstopp i 1978.

Utfordringer
Boligopptur og -fall, samt de siste årenes oppgang i prisene på mat og energi, stiller verdens sentralbanker overfor vanskelige utfordringer, og det er langt fra sikkert at «The Great Moderation» virker like «great» om et par år.

Men det betyr ikke at det er grunn til glemme all lærdom, og børste støvet av planøkonomi og lavrentepolitikk, som endte med fiasko.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Staten verst på purring
Slik spår du oljeprisen
Frykt for supermanns helse
Skattemasochistene
Nerdeskoler

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.