Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Ifoly Mukamba lånte nylig 1000 dollar gjennom Kiva for å utvide kapasiteten på møllen han driver i Kongo.
( Foto: Hope DRC )
Jeg er blitt internasjonal lånehai. Og jeg har god samvittighet.
I samarbeid med Microsoft Office2007 Publisert 03.04.07 07:32(NA24-KOMMENTAR): I begynnelsen av februar lånte jeg 25 dollar til Kamil Babayev i Aserbajdsjan. Så langt har han betalt tilbake 1,79 dollar. Jeg har også lånt ut 25 dollar til Jane Ranta i Kenya. Hun har ikke begynt å betale tilbake ennå.
Nei, jeg har ikke begynt å reise verden rundt som lånehai.
Men nylig skrev jeg en artikkel om nettstedet Kiva for Økonomisk Rapport (artikkelen er ikke på nett). Kiva er en spennende nyskapning i grenselandet mellom bistand og business – en slags datingtjeneste for mikrofinans. For å forstå hva jeg skulle skrive om, har jeg også brukt tjenesten.
Presentasjon av gründere
På Kiva finner du oversikt over
næringsdrivende i utviklingsland, med bilde, beskrivelse av forretningsidé
og lånebehov. Når du har funnet ut hvem du vil låne ut penger til, bruker du
et kredittkort eller betalingssystemet PayPal. Minstebeløpet er 25 dollar.
Oftest går flere långivere sammen om ett lån. Pengene går via lokale
mikrokredittorganisasjoner, som siler og følger opp mottagere.

Foreløpig får du ikke renter, men Kiva-sjefen Matthew Flannery fortalte meg at dette ikke egentlig er et prinsipielt spørsmål. Snarere er problemet at rentebetaling ville føre til juridiske komplikasjoner som man ennå ikke har hatt tid til å løse.
Jeg synes Kiva er interessant som bistand. Det gjør at mikrofinans også blir mikro på utlånssiden, og fokus er på hjelp til selvhjelp.
Fascinerende
Men personlig er jeg vel så opptatt av den
teknologiske og økonomiske siden av saken. Jeg synes rett og slett det er
helt fascinerende at jeg med noen tastetrykk kan låne ut et lite beløp til
en person på motsatt side av kloden, og holde meg løpende oppdatert om
tilbakebetaling og utvikling av virksomheten.
For noen få år siden ville jeg aldri hørt om Kamil eller Jane, og det ville uansett vært umulig å låne ut og få tilbakebetalt et beløp på 150 kroner uten at alt ble borte i gebyrer.
Det er flere selskaper som eksperimenterer med lån mellom privatpersoner over internett, for eksempel britiske Zopa, som jeg har skrevet om tidligere.
Men Kiva, som er basert i San Francisco, er meg bekjent den eneste aktøren som fokuserer på lån til u-land.
Dette er privat initiativ, det er globalisering, det er ny teknologi, det gjør godt for samvittigheten – hva kan vel være bedre?
Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:
Veien til uføretrygd
Nøytron-Svein
og den tomme banken
Norge, det nye
Sverige?
Kronen er TV-stjerne i USA
Feite
og lure femtiåringer
Erna
Solbergs rentekjappis
Norden sett
fra Frankrike
Børsjubel for dårlig nytt
Karitas
kjoleliv
Hvor viktig er sigarettrulling?
Jeg, en reaksjonær nisse
ARE SLETTAN: