• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

(NA24-KOMMENTAR): Purunge mennesker har gjort store ting. Mozart begynte å komponere da han var fire, skrev sin første symfoni som niåring – og døde i en alder av 35.

Men på ett område ser vi ut til å bli bedre med alderen: Privatøkonomi.

Poenget er ikke bare at vi klorer til oss mer penger etter hvert, men vi forvalter dem bedre. I alle fall er det konklusjonen i en ny forskningsrapport som er omtalt i Wall Street Journal.

Aller best grep om lommeboka har 53-åringene. Deretter går det dessverre nedover igjen, ifølge rapportens fire forskere. De kommer fra universitetene Harvard og MIT og fra den amerikanske sentralbanken – og er 35, 36, 37 og 40 år.

Ifølge rapporten, som omhandler amerikanske forhold, betaler de middelaldrende lavere renter og lavere gebyrer enn yngre og eldre personer. Tendensen skal være klar selv om man korrigerer for ting som kredittverdighet og lignende. De er for eksempel bedre til å utnytte flere kredittkort til å betale minst mulig penger til kredittkortselskapene.

Lærer av feil
Det er riktignok en masse forbehold. For eksempel har man sett på boliglån og kredittkortgjeld, men ikke investeringer. Dessuten er det jo ikke sikkert at dagens 20-åringer blir like lure 50-åringer.

Likevel er det fristende å tro at forskningen har noe for seg. Fornuftige privatøkonomiske disposisjoner krever ikke genialitet, men heller erfaring. Det siste får de fleste av oss mer av ettersom tiden går.

Ikke minst lærer man av sine feil og oppdager hvor viktig det er å huske på enkelte grunnleggende økonomiske regler.

Nyttige råd
Her er noen erfaringer jeg har funnet nyttige (selv om jeg har en god stund igjen til 53):

- Unngå høye lånerenter og gebyrer. De fleste av oss velger å ta opp gjeld, for eksempel for å kjøpe bolig. Men vær disiplinert når det gjelder å få lave renter og gebyrer. Sky forbrukslån, kredittkortgjeld og avbetaling. Pakk all gjeld (utenom spesielt gunstige lån, som studiegjeld eller ansattelån) inn i boliglån med lavest mulig rente.

- Vær realistisk når det gjelder avkastningsmuligheter. Det finnes ingen investeringer som gir en forventet avkastning merkbart høyere enn 10 prosent i året uten at du tar svært høy risiko eller er eksepsjonelt dyktig (vær helt ærlig nå).

- Ha penger i reserve. Det er ingen vits i å investere i for eksempel aksjefond hvis resultatet blir at du stadig betaler forsinkelsesgebyrer og morarenter eller må ta opp kredittkortgjeld eller forbrukslån når bilen må på service. Det finnes ingen investeringer som gir så høy avkastning at de bør finansieres på denne måten.

- Tenk langsiktig. Over tid gir det enorm effekt hvis du holder lånekostnadene lave og oppnår en stødig avkastning på investeringene dine.

- Tenk enkelt og ha oversikt. Ikke foreta disposisjoner du ikke forstår, og vær skeptisk når noen forsøker hardt å selge deg noe, enten det er garanterte spareprodukter, ulike forsikringer, pyramidelignende prosjekter eller aksjeinvesteringer. Hvem forstår situasjonen best – du eller selgeren? Hva tjener selgeren på at du sier ja?

- Spre risikoen. De fleste ender i praksis opp med en formue som primært består av bolig. Det er forståelig og for mange nesten uunngåelig. Men i den grad du har mulighet: Spre risikoen på ulike investeringer, helst ulike typer investeringer. Diversifisering gir lavere risiko uten at det går ut over forventet avkastning.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Erna Solbergs rentekjappis
Norden sett fra Frankrike
Børsjubel for dårlig nytt
Karitas kjoleliv
Hvor viktig er sigarettrulling?
Dårlig idé med Staten Yards
Hårklipp på mandag
Rabiat høyrepolitikk eller norsk sosialdemokrati?
Tull med toll på tøy
Verdensmester i eiendomsrett