Størst tekst Større tekst Normal tekst

I fjor ble det investert rekordmye i aksjefond. Har folk flest endelig lært at aksjemarkedet er det beste for langsiktig sparing? Tja.

Relaterte saker

Her er de beste aksjefondene

(NA24-KOMMENTAR): Verdipapirfondenes forening kunne tirsdag melde at 2006 ble et godt år i det norske aksjefondsmarkedet. Avkastningen for andelseierne er god, og det er aldri blitt puttet inn så mye penger i aksjefond som i fjor.

Det fremholdes også som positivt at stadig flere har spareavtaler med fast, månedlig fondsinnskudd.

Det er bra at nordmenn sparer mer i aksjefond. Norge har i forhold til andre land ligget unaturlig lavt på dette området. Aksjemarkedet (enkeltaksjer eller aksjefond) gir over tid bedre avkastningen enn andre spareformer, og bør, sammen med bolig, være bærebjelken i en langsiktig spareplan.

Tidlig å konkludere
Men ser man bak jubeltallene, kan det være for tidlig å konkludere med at Ola og Kari for alvor har endret spareprofilen. For det første: Av 24 milliarder i netto nytegning, kommer bare 2 milliarder direkte fra personmarkedet. Resten kommer fra institusjoner, selv om mye av dette selvsagt også i siste instans er penger som tilhører enkeltpersoner.

Ser man på de foregående årene, tok personkundene ut mer enn de skjøt inn både i 2004 og 2005. Siden børsnedturen begynte i 2000, har norske personkunder totalt sett trukket mer penger ut av aksjefond enn de har skutt inn.

Det er bra, men litt sent, at man etter flere år med tidenes opptur på Oslo Børs igjen har fått opp øynene for aksjefond. Det gjenstår å se om den økte utbredelsen av faste spareavtaler, gjør at kundene klarer å fortsette sparingen også når den neste nedturen kommer.

Viktig
Og det er ekstremt viktig. For den gode avkastningen i aksjemarkedet er svært avhengig av at man ikke tuller seg bort når det gjelder timing. Riktignok er det ikke så mange fondskunder som kjøper på topp og selger på bunn, men det er mange som kjøper på topp og ikke gjør noe på bunn.

Hvis man ikke kjøper aksjer eller aksjefondsandeler når de er billige, blir selvsagt den langsiktige avkastningen mye dårligere.

Sitter lærdommen?
Det gjenstår å se om lærdommen sitter neste gang lønningsposen blir mer slunken, boligrentene svir mer og meldinger om børsras og økonomiske stormvarsler igjen dominerer i mediene.

Selv er jeg forsiktig optimist. Jeg tror nordmenn flest er blitt mer kunnskapsrike og erfarne når det gjelder finans og personlig økonomi. Man skal ikke glemme at det ikke er mer enn et par drøye tiår siden Oslo Børs utviklet seg til et noenlunde oppegående aksjemarked og kredittmarkedene i Norge ble liberalisert. Det er også først i de siste årene nordmenn flest har fått noen finansformue å snakke om og dermed grunn til å tenke gjennom hvordan den bør forvaltes.

Men som sagt: Det gjenstår å se når nedturen kommer.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Jeg forbyr, altså er jeg
Tull uten tall
Pusekatt-forsvaret
En varslet nedtur
Hva er det Bøhler vil?
En rein bløff
Uff, nå går det bra igjen
Er Fredriksen et monster?
«Allo, allo, it’s the French resistance»
Bankenes «rådgivning»