Størst tekst Større tekst Normal tekst

Opsjonsrefsere hevder gjerne å stå for langsiktighet, i motsetning til et kortsiktig børsfokus. Stemmer det? spør NA24s kommentator.

Relaterte saker

Jens måtte stå skolerett

Jens ga selv opsjonene

Rødgrønt opprør mot Telenor

(NA24-KOMMENTAR): I de siste ukenes debatt om opsjonsordninger for norske toppledere, hevdes det gjerne at opsjoner bidrar til kortsiktig fokus på børskursen, heller enn langsiktig verdiskapning.

Et eksempel som ofte nevnes er Telenors salg av deler av satellittvirksomheten til utlandet. Kritikerne mener dette viser at ledelsen prioriterer kortsiktig, formodentlig med et sideblikk til aksjekursen og verdien av egne opsjoner.

Det er ingen tvil om at for store og kortsiktige opsjonsavtaler kan gi helt feil insentiver til bedriftsledelsen. Det er nok å nevne Enron.

Men kritikerne overforenkler når de fremstiller det som om topplederne i store bedrifter etter eget forgodtbefinnende kan jekke opp aksjekursen for å tjene seg rike på opsjoner.

Ikke så dumt
Kursen på en aksje reflekterer markedsaktørenes syn på fremtidig økonomisk utvikling i selskapet. I motsetning til hva opsjonskritikerne later til å tro, er det ingen naturlov som gjør at en aksje stiger selv om man for eksempel selger ut virksomheter.

Noen ganger gjør den det, fordi flertallet av markedsaktørene er enige i grunnlaget for salget, for eksempel at det frigjør kapital til mer strategiske eller lønnsomme satsningsområder.

Aksjemarkedet er ikke så kortsiktig og uintelligent som mange tydeligvis tror. Hvis det var det, hvorfor er da farmasiselskaper blant de mest verdifulle på verdens børser? Her er hele virksomheten basert på langvarige forskningsprosjekter på både fem og ti år.

Gratis penger, gratis penger!
Perfekt er markedet selvsagt ikke, og aktørene tar feil, som vi alle gjør. Men hvis det er slik at en aksje åpenbart har en annen langsiktig verdi enn børskursen, så ligger det jo gratis penger på fortauet for alle dem som mener å vite hva den langsiktige verdien egentlig er.

Hvis det for eksempel er slik at ledelsen i et selskap (for eksempel Telenor) selger ut arvesølvet på billigsalg, og aksjekursen samtidig stiger, kan jo de mer klarsynte shortselge aksjen (selge aksjer man låner, noe som gjør at man tjener penger hvis kursen faller) og dermed ta en sikker gevinst.

Når man ytterst sjelden hører at kritikere av aksjemarkedets kortsiktighet benytter det som burde være åpenbare gevinstmuligheter, har det nok sammenheng med at aksjemarkedet faktisk ikke er så dårlig til å verdsette langsiktighet.

Kort bedre enn lang
Men selv om aksjemarkedet verdsetter langsiktig verdiskapning, er det slik både i aksjemarkedet og i økonomisk teori at kort sikt er bedre enn lang sikt. Penger nå er bedre enn penger om ti eller 50 år.

Som den kjente sosialøkonomen John Maynard Keynes i sin tid sa: - På lang sikt er vi alle døde.

Statseide Kongsberg Våpenfabrikk var i sin tid en av norsk næringslivs største fiaskoer. En viktig grunn var etter alt å dømme politikerne grenseløse langsiktighet. Det lå jo så store verdier i bedriften og de langsiktige utsiktene var jo så lovende, så det ble stadig tilført ny kapital. Men løftene ble aldri innfridd.

Langsiktighet i næringslivet har ingen verdi hvis den ikke fører til en avkastning som kan forsvare både tiden og risikoen ved å vente – og den prisen er betydelig.

I børsnoterte bedrifter må langsiktige investeringer balanseres mot kortsiktig lønnsomhet. Det er sunt og disiplinerende. Ingenting tyder på at politikere eller aviskommentatorer er bedre enn aksjemarkedet til å vurdere hvor godt denne balansegangen blir ivaretatt i et selskap.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

- Bli børsvinner uten å tenke
Er alternativene bedre?
Mye skrik og lite ull
Er gutter teite?
Bukken og melkespannet
Elefanten på sykestuen
It’s not the economy, stupid
Økonomisk vås fra raddiser
Penger er ikke alt
Sosial dumping?