Størst tekst Større tekst Normal tekst

I Norge spås boligprisene opp nær 45 prosent i år og de neste to årene, men i USA har de begynt å falle for første gang på ti år.

Relaterte saker

- Rart at det kan bli så dyrt

Boligboom i Oslo

Her er bolig-marerittet

(NA24-KOMMENTAR): Boligprisene har steget kraftig i Norge de siste årene. Vi har egentlig ikke hatt et virkelig dårlig boligmarked siden tidlig på 1990-tallet. Analysefirmaet Prognosesenteret anslår en prisoppgang på 15-16 prosent i år, 13 prosent i 2007 og 10 prosent i 2008.

Selv om det spås avtagende vekst, innebærer dette en historisk sett meget sterk oppgang på nær 45 prosent på tre år.

Boligoppgangen de siste årene er ikke noe særnorsk fenomen. De fleste sammenlignbare land har opplevd kraftig oppgang, til dels brattere enn i Norge.

Festen over i USA
Men i verdens viktigste boligmarked, det amerikanske, er festen over. Nylig kom det tall som viste at boligprisene i USA i august har falt 1,7 prosent sammenlignet med august i fjor, ifølge den amerikanske eiendomsmeglerforeningen National Association of Realtors. Det er første gang siden 1995 at prisene faller på årsbasis.

Trendskiftet har vært brått. Så sent som i januar var årsveksten nær 12 prosent, altså omtrent som i Norge.

Det er alltid vanskelig å spå om boligmarkedet. Mange faktorer, som lønnsutvikling, rentenivå, boligbygging og skatteendringer, påvirker bildet.

Mange faktorer
Prognosesenteret mener boligbyggingen i Norge er for lav til at vi får prisfall. Senteret beregner at det burde bygges 45.000 boliger i året, mot 35.000 nå. I USA har det vært en voldsom byggeaktivitet, og beholdningen av usolgte boliger er nå den største siden 1993. I Norge ser omsetningen av boliger fortsatt ut til å gå i høyt tempo.

Rentenivået i Norge er lavere enn i USA, men mange tror forskjellen vil minske fremover. Det er også et poeng at det er langt vanligere med fastrentelån i USA enn i Norge. Det betyr at en renteoppgang slår hardere inn i Norge enn i USA.

Lønnsutviklingen gir bedre støtte for det brede boligmarkedet i Norge enn i USA. I USA har det vært minimal reallønnsvekst for middelklassen de siste årene, mens utviklingen i oljenasjonen Norge har vært langt mer positiv.

Skattesystemet er ekstremt gunstig for boliger i Norge. Ligningsverdiene er lave, eiendomsskatten er lav der den i det hele tatt ilegges, og gevinster ved salg av bolig beskattes ikke. I USA varierer beskatningen fra delstat til delstat, men bolig er til dels kraftig beskattet i USA.

Men hva med nivået på boligprisene? Det er ikke akkurat enkelt å sammenligne ulike boligmarkeder, for eksempel Hollywood og Honningsvåg. Men det er lite som tyder på at boligmarkedet som sådan er vesentlig mer oppblåst i USA enn i Norge.

Gjennomsnittsprisen (medianprisen, strengt tatt) for en enebolig i annenhåndsmarkedet i USA er nå 225.700 dollar, eller rundt 1,5 millioner kroner. En uvitenskaplig titt på den siste ukens eneboliger på Finn viser at to tredjedeler koster mer enn 1,5 millioner kroner. Dette gjelder hele landet. I de store byene er prisene selvsagt høyere.

Lønn og skatt gir støtte
Lønnsutviklingen og skattesystemet teller nok positivt for boligmarkedet i Norge. Utbredelsen av flytende boliglån i Norge kan derimot telle negativt hvis rentenivået fortsetter å stige. Fortsetter boligprisene å falle i USA, og fallet sprer seg til andre land, får man nok dessuten en negativ psykologisk effekt på boligmarkedet også i Norge.

Norske husholdninger har ifølge Norges Bank over 50 prosent av sin bruttoformue i boligen. Mange har en mye større andel, og mange har belånt boligen til taket. Det skal ikke mye nervøsitet til før kjøperne kan bli forsiktige og selgerne temmelig møre.

Uansett bør alle være klar over at det siste årets prisvekst på rundt 15 prosent er et unntakstilfelle. Boligprisene kan ikke over tid stige helt ute av takt med inntekstutviklingen, spesielt ikke når den kraftige oppgangen kommer på toppen av 13-14 år uten en eneste ordentlig nedtur. Samtidig er det sjelden boligmarkedet faller markant, selv om det norske markedet gjorde det tidlig på 1990-tallet. Kjøper du bolig med lang tidshorisont, trenger du ikke bekymre deg overvettes mye.

Det beste rådet i boligmarkedet er nok at man kjøper bolig for å bo, ikke for å spekulere i prisoppgang – og ikke låner urimelig mye for å få tilslaget. Et kjedelig råd, men kjedelige råd er ofte de beste.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Statlig Airlines Sirkus
Fornuftig innsyn i e-post
Hvor mye er livet verdt?
Enstemmig uklart om gasskraft
Slik starter du ikke blad
Kloke ord fra Stoltenberg
Selg Alt Sammen
Hurra for jobbkutt!
Sekstimersillusjonen
Dette bør oljefondet eie
Løp når du hører sauebjelle
Osama bin Fiasko
Kastrert av Valla
Fortjent innsidesmell
Europas viktigste politiker
Forskning eller politikk?
Riktig diagnose, tvilsom behandling
Stalin på jordet
Fremmedfrykt i næringslivet
Gjedrems gradestokk