Størst tekst Større tekst Normal tekst

Her er ti vrangforestillinger som ødelegger for småsparere.

(NA24-KOMMENTAR): Jeg er en stor tilhenger av sparing og investering. Det gir deg ro i sjelen, en buffer mot uforutsette utgifter og utsikter til en romsligere økonomi når du blir eldre.

Og det er slett ikke noen heksekunst å gjøre dette fornuftig. Dessverre er det mange som gjør uheldige valg, spesielt når det gjelder aksjeinvesteringer, og dermed får dårligere avkastning enn de burde. Ofte skyldes dette at folk lider av vrangforestillinger om hvordan ting henger sammen.

Her er ti slike vrangforestillinger.

1 - Høy risiko gir høy avkastning
Dette er ikke absolutt feil, men det er ikke absolutt riktig heller. Det kommer an på hva slags risiko vi snakker om. Hvis du for eksempel investerer i aksjer er forventet risiko og forventet avkastning over tid høyere enn for banksparing. Men hvis du putter alle pengene dine i to aksjer tar du mye høyere risiko enn hvis du velger frem aksjer – uten at den forventede avkastningen er høyere. Risiko du kan diversifisere bort, får du ikke betalt for.

2 - Høy avkastning skyldes dyktighet
Igjen er dette ikke absolutt feil, men det er langt fra absolutt riktig heller. Investeringer, ikke minst i aksjer, består av en stor porsjon flaks. Jo kortere tidshorisont, jo viktigere er flaksen. Det er vanskelig å skille flaks fra dyktighet, også for investoren selv. Den heldige/dyktige vil ofte tendere til å forklare suksessen med sin uovertrufne teft/datamodell/grundige fundamentalanalyse.

3 - Det er lett å slå markedet
Nei, det er ikke lett. Dette er en oppfatning som ofte fremføres med størst overbevisning av privatinvestorer som har hold på en stund i aksjemarkedet, gjerne i en god børsperiode. Av og til lurer de seg selv til å glemme tap og kostnader, men av og til har de faktisk slått markedet, men det de ofte ikke innser er at det har skjedd i en god børsperiode og ved hjelp av en god porsjon flaks og ved å ta høy risiko. Over tid er det svært vanskelig å gjøre det vesentlig bedre enn markedet generelt uten å ta svært høy risiko. Markedet består utallige investorer, mange av dem kunnskapsrike og dyktige. Du er naiv hvis du tror at du er den eneste som sitter med fasiten.

4 - Timing er lett
Dette er absolutt feil. Timing er tvert om veldig vanskelig. Vi snakker her altså om evnen til å gå selge seg ut og kjøpe seg inn i markedet eller enkeltaksjer på riktige tidspunkter, altså kjøpe når det er billig og selge når det er dyrt. Faktisk er dette så vanskelig at en masse forskning viser at investorer fleste taper på å prøve. De bruker altså masse energi på noe som gjør at de får dårligere avkastning enn om de satt på sofaen og så på TV. Det kan være flere forklaringer på dette. Noe skyldes økte kostnader (transaksjonskostnader og skatt). Psykologi spiller nok også inn. Det virker tryggere å kjøpe aksjer når alt er positivt, men da er også kursene høye. En tredje effekt er at folk flest gjerne har ekstra penger tilgjengelig for å investere når tidene er gode – og børsen er høy.

5 - Timing er viktig
Etter å ha slått fast at timing er vanskelig, er det greit også å kunne peke på at det ikke er så viktig, i alle fall ikke for en langsiktig investor i aksjemarkedet (og de fleste som investerer i aksjer bør være langsiktige). Over tid normaliseres avkastningen, og denne effekten er spesielt sterk hvis du (som de fleste også gjør) kjøper deg inn over en lengre periode. Et eksempel: La oss si du på slutten av de fem siste årene på 1990-tallet «kjøpte» Hovedindeksen på Oslo Børs. Ved utgangen av 2007 stod indeksen i 491 poeng. Det betyr at den annualiserte (altså årlige) avkastningen på de ulike kjøpene varierte fra 11 til 16 prosent. Men så stupte børsen i januar, ned til en bunn på 356 poeng. Hvor mye dårligere var den årlige avkastningen da? Jo, 7 til 12 prosent for de ulke «årgangene». Det er selvsagt svakere, men ikke radikalt mye dårligere. Og her er tidshorisonten tross alt relativt kort.

6 - Vent med aksjeinvesteringer til økonomien er i bedring
Dette er en variant av timingspørsmålet. Mange trekker den for så vidt tilforlatelige konklusjonen at det er best å investere i aksjer når konjunkturene er gode. Og det er klart at gode tider gjerne gir større overskudd for bedriftene. Men verden er mye mer kompleks. Et eksempel: Ser man på den amerikanske børsen de siste hundre årene, viser det seg at det beste året for Dow Jones-indeksen (+ 54%) kom i 1933. Hvis man er litt interessert i historie, vet man kanskje at dette var bunnåret i «The Gread Depression» i USA. De siste årene hadde økonomien krympet med en tredjedel, og en fjerdedel av arbeidsstyrken var ledig. Flere ting kan medføre at børsen likevel stiger. For det første forsøker alltid aksjeinvestorer å «se rundt hjørnet», for eksempel etter en kommende oppgang. Dessuten påvirkes børsen sterkt av rentenivået. I dårlige tider kutter ofte sentralbanken renten kraftig, noe som gjør det mer attraktivt å kjøpe aksjer i håp om kommende oppgang.

7 - Du får det du betaler for
Ikke nødvendigvis når det gjelder forvaltningshonorarer, i alle fall. Lang erfaring viser at finansforvaltere med høye honorarer har store problemer med å gjøre det bedre enn forvaltere med svært lave honorarer – i alle fall når man tar honorarene med i avkastningstallene. Og det er tross alt det som betyr noe for deg som kunde. I boken «The Little Book of Common Sense Investing» viser John Bogle (som bygde opp Vanguard-gruppen basert på billige fond) til at USA-børsen fra 1980 til 2005 steg med 12,3 prosent. Det gjennomsnittlige aksjefondet steg imidlertid bare med 10,0 prosent, på grunn av kostnadene. Og enda verre: Den gjennomsnittlige fondsinvestoren tjente bare 7,3 prosent. Forklaringen på det siste er dårlig timing (se punkt 3).

8 - Rådgivere gir deg råd
Forvalterer er altså dyre, men de gjør i det minste det navnet tilsier: De forvalter. Verre da med rådgivere i banker og lignende finansfirmaer. De står kanskje rådgiver på visittkortet, men de er egentlig selgere. De vil ubønnhørlig helle i retning av produkter med høye honorarer, ikke fordi det er bra for deg, men fordi det er bra for dem. Du kan forvente at de holder seg innenfor lover og regler, men du kan ikke forvente at bruker tid og krefter på å markedsføre produkter som har lave honorarer og som (se punkt 7) ofte gir best avkastning.

9 - Noen manipulerer kursene
Dette henger sammen med punkt 3. Folk som tror det er lett å slå markedet, blir ofte dypt frustrerte når en aksje går «feil» vei. Når enhver idiot burde innse at selskapet har en lysende fremtid og er latterlig lavt priset, og kursen likevel faller, må det være juks inne i bildet. Da kommer ofte påstandene, gjerne på diskusjonsforumer på nett, om at «de» manipulerer kursen. Hvem «de» er og hvilken interesse de har av sin virksomhet, blir sjelden avklart, men konspirasjonsteoriene omfatter gjerne ett eller flere meglerhus. Realiteten er at det som regel finnes gode grunner til at en aksje går den veien den går. Det finnes åpenbart eksempler på kursmanipulasjon, men ikke i nærheten av det omfanget mange tror.

10 - Mange år uten tap betyr lav risiko
Dette kan vi kalle Terra-punktet. Risikobegrepet er vanskelig. For aksjer og aksjefond er det egentlig ikke så ille, for der ser man at risikoen er høy. Kursene svinger hit og dit. Men for mer sammensatte finansprodukter kan det være svært vanskelig for utenforstående å forstå den reelle risikoen. Terra-kommunene investerte store penger i et komplisert produkt med utgang i tilsynelatende trygge amerikanske kommunelån. Statistikk viste at dette produktet over mange år hadde gitt en ganske jevn og hyggelig avkastning. Problemet var at ingen av disse årene omfattet noe virkelig uvær i rentemarkedene, slik vi har sett det siste året. Og da viste det seg at produktet tvert om var livsfarlig. Ved hjelp av dataverktøy og statistikk er det lett å finne frem til kombinasjoner av investeringer som i ettertid virker både lønnsomme og trygge. Dette «eventyret» illustrerer problemet med skjult risiko. Det dreier seg om at en forvalter med høye honorarer skrur sammen et investeringsprodukt som gir høy avkastning med høy sannsynlighet og ekstremt dårlig avkastning med lav sannsynlighet, og som så krysser fingrene for at det går bra til yachten og Ferrarien er sikret.