Uten atomkraft stopper Norge

Av André Clark Utvik og Trond Gram

- Med det åpne nordiske kraftmarkedet, som er det eneste internasjonale kraftmarkedet som fungerer, er den kjernekraften vi får fra Sverige og Finland av avgjørende betydning for det norske kraftmarkedet, sier Viktor Wikstrøm, informasjonsdirektør ved Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller til NA24.

Totalt er rundt 25 prosent av den nordiske kraftproduksjonen fra den omstridte energikilden.

I 2004 sto atomkraftverk for 52 prosent av den svenske kraftproduksjonen, mens kjernekraft sto for knappe 30 prosent av kraftproduksjonen til Finland. Samme år importerte vi rundt 13 TWh elektrisitet fra våre naboland. Store mengder av dette stammet fra kjernekraftverk.

- Markedet ville klappet sammen
Paradokset er at norske myndigheter ikke vil ha atomkraft, men er ofte nødt til å importere store mengder atomkraft. I årene som kommer, med en mulig strømkrise i Midt-Norge, kan mengdene bli enda større.

- Hvis kjernekraftverkene ble koblet ut over nattet ville hele det nordiske kraftmarkedet klappet sammen. De store kjernekraftverkene har stor betydning for det norske kraftmarkedet, sier Per Ivar Wethe, senioringeniør i IFE, til NA24. Han anslår at så mye som 50 prosent av den kraften vi importerer fra Finland kan stamme fra kjernekraftverkene.

I begge landene har stemningen nå snudd til mer kjernekraftoptimisme. I Finland er de i ferd med å bygge et nytt gigant-kraftverk, mens svenskene utvider produksjonene på de tre som er igjen etter at den siste av to reaktorer i Barsebäk ble nedlagt for nøyaktig ett år siden. Målet er å ta igjen den tapte kjernekraften.

Totalt er det fem kjernekraftverk i drift i Norden, svenskene har Forsmark, Oskarshamn, som er deleid av den norske staten og Ringhals. Barsebäck ble nedlagt for ett år siden. I Finland har de Lovisa og Olkiluoto, mens på øya Olkiluoto sørvest i landet bygges nå verdens største atomkraftverk.

- Det nye kraftverket skal produsere rundt ti TWh, og de planlegges en kabel fra Finland til Sverige nettopp på basis av den økte kapasiteten som Finland nå vil få, forteller Wikstrøm.

Avhengig av kjernekraft
Det nordiske kraftmarkedet er fullstendig avhengig av atomkraftverkene og da Barsebäk ble nedlagt svekket det effektbalansen i Sverige, noe som betydde svekket overføring til Norge. Ifølge Wethe ville de norske kraftprisene gjort et ytterligere hopp om kjernekraften ikke hadde stabilisert det nordiske systemet.

I dag er 449 atomktaftverk i drift verden rundt. 27 nye er under bygging, og India og Kina alene har rundt 60 kjernekraftverk på tegnebrettet.

Men selv om kjernekraft er politisk svært omstridt i Norge, har kraftformen sine talsmenn. En av dem er Rune Valle, markedsdirektør i konsulentselskapet Markedskraft. Han er alvorlig bekymret for klimaet og at den globale temperaturen øker for hver dag.

- Vi må gjøre noe dramatisk for å forbedre situasjonen. Kjernekraft er – hvis man ser bort fra ulykker – den eneste som ikke forurenser miljøet, sier han til NA24. Ifølge Valle vil ikke utbygging av vannkraft i rundt om i verden gi nok energi i seg selv.

Han mener derimot at Norge ikke er modent for atomkraft per i dag og er heller ikke sikker på om landet noen gang kan bli modent for denne krafttypen.

Fusjon erstatter fisjon
Nils Bøhmer hos miljøstiftelsen Bellona mener staten har et dilemma med sin virksomhet i atomkraftindustrien, blant annet på grunn av engasjementet i den svenske Ringhals-reaktoren, hvor Statkraft er deleier. Han forteller derimot om fremtidig kjernekraftteknologi som anses som tryggere og bedre enn den tradisjonelle fisjonsteknologien, såkalt fusjonskraft.

- De er realistisk, men det ligger 40-50 år frem i tid. For å få til fusjonskraft må man ha veldig høyt trykk og temperatur, så det ligger noen sikkerhetsaspekter her som vi ikke har oversikt over i dag, Bøhmer til NA24

- Det vil være noe mer avfall enn vann og luft som avfall, men det vil være mindre enn fra dagens fisjonskraftverk, avslutter han.

• Trenger du Flytting i Stavanger? Send det på anbud med NA24s MittOppdrag.no